Ulike typer reguleringer - Konstruksjons- og styringsteknikk (TP-TIP vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Ulike typer reguleringer

Det finnes flere ulike måter å gjøre regulering på. Her skal vi se på to hovedtyper: av/på-regulering og kontinuerlig regulering.
Av-på og kontinuerlig regulering. Video: Rune Mathisen / CC BY-SA 4.0

Av/på-regulering

Den enkleste formen for regulering en kan tenke seg, er å skru av eller på et pådrag. Det er slik de elektriske ovnene du har hjemme, fungerer.

Du stiller for eksempel inn skal-verdien for ovnen til 20 °C. Blir temperaturen for lav, skrur ovnen seg på og holder seg påslått helt til temperaturen går over 20 °C. Da slår den seg av.

Siden ovnen nå er avslått, vil temperaturen i rommet begynne å synke. Dermed slås ovnen på igjen etter en stund. Slik vil den fortsette å slå seg av og på, og det er dette vi kaller av/på-regulering.

I en av-på regulering skrus pådraget av eller på avhengig av om er-verdien er høyere eller lavere enn skal-verdien.

Kontinuerlig regulering

Mange som kjører moped, bruker gasshåndtaket som en av/på-regulator. Enten har de full gass, eller så gir de ikke noe gass. Men gasshåndtaket kan faktisk ha mange andre stillinger enn helt av eller helt på! Gasshåndtaket på en moped kan brukes til det som kalles kontinuerlig regulering.

Av/på-regulatorer kan være greie å bruke hvis vi ikke trenger helt nøyaktig kontroll på er-verdien. Men ofte trenger vi litt mer presis regulering, og da kan vi bruke en kontinuerlig regulator. I stedet for å være enten på eller av, vil en kontinuerlig regulator hele tiden gjøre endringer som står i forhold til avviket.

I en kontinuerlig regulering justeres pådraget hele tiden i små steg avhengig av om er-verdien er høyere eller lavere enn skal-verdien.

Skrevet av Rune Mathisen.
Sist faglig oppdatert 02.08.2018