Parallellkobling
Parallellkobling er den vanligste måten å koble sammen forbruksapparater til en spenning. Hjemme parallellkobles alle lamper, panelovner, komfyr, vaskemaskin osv. til 230 V-uttakene.
Alle lampene, varmeelementene og de elektriske motorene i en bil kobles gjennom kabler og sikringer til det samme 12 V-batteriet i parallellkobling.
Fra spenningskilden går det strøm til hvert av forbruksapparatene. Den samlede strømmen som går ut fra kilden, blir summen av alle strømmene. Dette fant Kirchhoff ut og laget sin første setning: Summen av alle strømmene til et knutepunkt er lik summen av alle strømmene fra det samme knutepunktet.
I en parallellkobling er spenningen lik i hele kretsen, strømmen fordeler seg over forbrukerne.
I en parallellkobling er alltid totalresistansen (erstatningsresistansen) mindre enn den minste enkeltresistansen. Når vi har flere parallelle forbrukere, må erstatningsresistansen beregnes med denne formelen.
Oftest har vi ikke rene seriekoblinger eller parallellkoblinger, men en blanding av disse to koblingstypene.
Størrelsen på et batteri blir oppgitt i spenning og kapasitet. Har vi et batteri der spenningen er på 12 volt (V), og kapasiteten er 60 amperetimer (Ah), betyr det at et fullt oppladet batteri kan levere en strøm på 1 ampere i 60 timer før det er utladet. Vi kan øke spenning eller kapasitet ved å koble sammen flere batterier.
Noen eksempler:
- Når vi seriekobler to batterier, 12 V, 60 Ah, får vi en spenningskilde på 24 V, men kapasiteten er fortsatt 60 Ah.
- Når vi parallellkobler to batterier, 12 V, 60 Ah, får vi en spenningskilde på 12 V, men kapasiteten er økt til 120 Ah.
- Har vi en lommelykt med en 4,5 volt lyspære, må vi seriekoble tre batterier på 1,5 volt for å få rett spenning. Skal du gi starthjelp til en bil med svakt batteri, må du parallellkoble batteriene for å øke kapasiteten uten at spenningen øker.
Relatert innhold
Løs oppgaver med beregning av spenning, strøm og motstand i parallellkoblinger.