Hopp til innhold
Fagartikkel

Tekstkulturer og affordanser

Måten vi samhandler gjennom tekster på er stadig i utvikling. Hvordan kan affordanse-begrepet brukes til å forklare disse endringene?

Affordanser

Affordanser er et nyttig begrep som setter ord på hvordan endringer i teknologi har ført til utvikling av nye tekstkulturer. En affordanse er en egenskap ved et objekt som legger føringer for hvordan vi samhandler med det.

Når vi snakker om tekster, er affordanser egenskaper ved et medium eller en kommunikasjonskanal som påvirker hvordan vi bruker, utformer og tolker tekster. Affordanser skaper både muligheter og begrensninger for tekstskaping.

Eksempler: Spotify og Twitter

Et eksempel på dette er hvordan egenskaper ved strømmeplattformen Spotify har påvirket utforminga av popmusikk. Plattformen tilbyr ubegrenset med musikk, og en sang må spilles i 30 sekunder for at artisten skal få penger for avspillinga. Hvis du ikke liker en sang, er det bare å klikke på "skip". Dette har ført til at mange artister legger vekt på å gjøre de første 30 sekundene så fengende og spennende som mulig (Hogan, 2017).

Et annet eksempel er hvordan vi utformer Twitter-meldinger. Plattformen legger konkrete begrensninger på hvor mange ord du kan skrive i ei melding, noe som gjør at du må skape ytringer som kommuniserer effektivt. Dette kan føre til forenklinger, overdrivelser og sterke påstander, noe som preger kommunikasjonen på denne plattformen.

Tenk over / diskuter

Hvilke kanaler eller medier brukes mest til å sende såkalte "dickpics"? Hva slags affordanser tror du legger til rette for en slik tekstpraksis?

Modalitet og affordanser

Muntlige modaliteter (uttrykksformer) har egenskaper som skiller seg fra skriftlige. Digitale modaliteter har elementer fra de to andre, samtidig som de også har helt nye egenskaper som har endret noen sjangre og skapt mange nye.

Muntlige tekster

Muntlige tekster formes av at innholdet formidles via lyder som forsvinner. Derfor er muntlige tekster ofte preget av gjentakelser og faste mønstre for å sikre at innholdet blir husket. Muntlig overførte tekster er også lite egnet til å formidle eller bevare veldig individuelle tanker, siden de skal gjentas og forstås av andre mennesker i et fellesskap.

Skriftlige tekster

Affordansene i skriftlige tekster gjør det mulig å formidle svært komplekse tanker til andre, fordi skrift lagrer informasjonen på en mer nøyaktig måte enn menneskelig hukommelse. Skriftlige tekster kan også formidle ett enkelt menneskes tanker og særegne perspektiv på verden. Romanen er et eksempel på en sjanger som ikke kunne oppstått i en muntlig kultur. Vitenskapen slik vi kjenner den, er også avhengig av at kunnskap om fenomener i verden kan samles og bygges videre på gjennom skriftlige tekster.

Visuelle tekster

Visuelle tekster som fotografier, tegninger og grafikk har andre affordanser. Et fotografi egner seg til å formidle følelser og stemninger på en umiddelbar måte. Den visuelle utforminga av skriftlige tekster er også en slags affordanse: Store bokstaver og plassering øverst gjør noe med hvordan vi leser en tekst.

Digitale tekster

Digitale affordanser preger tekstpraksiser i dag. Tekst på digitale plattformer er interaktive, øyeblikkelig reproduserbare og både skrolling, klikking og lenking til annet innhold former hvordan vi bruker digitale tekster. En annen viktig affordanse i digitale kanaler er muligheten vi har til å samhandle med andre i sosiale nettverk på tvers av kloden. I artikkelen om hva som kjennetegner kommunikasjon i digitale medier (lenke i relatert innhold), kan du lese mer om affordanser i digitale medier.

Tenk over / diskuter

Folk som skrev leserinnlegg i papiravisene, fikk ikke like mye hets som de som skriver slike innlegg i nettaviser i dag. Hvilke teknologiske affordanser kan være med på å forklare denne utviklinga?

Et eksempel: sjekking via tekster før og nå

Når du går nærmere inn på konkrete tekstpraksiser for å se hvordan tekstkulturer utvikler seg, vil du se at de fleste tekstpraksiser i dag er formet av både materielle, teknologiske og kulturelle forhold.

Kontaktannonser var en vanlig tekstpraksis for noen tiår tilbake. De hadde som funksjon å sette deg i kontakt med en mulig romantisk partner. I dag har denne funksjonen blitt tatt over av digitale apper som for eksempel Tinder. Teknologien har forandret denne samhandlinga gjennom tekst drastisk, når det gjelder både form og innhold.

Anonymitet

De gamle kontaktannonsene var trykt på papir i blader og aviser, og de var som oftest anonyme. For å svare på annonsene måtte du sende et brev til avisa eller bladet med en kode eller referanse, ofte angitt som "BM" eller bill. mrk. (står for "billett merket"). Brevene som kom inn, ble så videresendt til den som hadde satt inn annonsen. Det var vanskelig å vite hvem som skjulte seg bak annonsetekstene, og det krevde en del tid og energi å skrive et brev, kjøpe frimerke og sende det i posten.

Digital dating

I dag har plattformer som Tinder helt andre affordanser enn de gamle papirannonsene. Her kan du oppnå kontakt med andre øyeblikkelig, og fordi brukerne må legge inn bilder av seg selv, har du en viss idé om hvem de er. Det å ta gode profilbilder har da svært mye å si, og i dag finnes det egne Tinder-fotografer som kan hjelpe til med å ta bilder som iscenesetter deg på best mulig måte.

Sveiping

Det at du kun har muligheten til å kontakte andre om de selv har vist interesse for deg ved å sveipe til høyre, er en ganske sentral affordanse ved Tinder. Tanken er nok at det skal gjøre det lettere å treffe blink, siden de du liker, allerede har sagt at de liker deg. Men selve sveipinga krever så lite tid og energi at en match ikke er en garanti for suksess.

Det er store kjønnsforskjeller i sveipinga: Menn høyresveiper på 61,9 prosent av kvinneprofilene de ser på Tinder, mens kvinnene bare høyresveiper på 4,5 prosent av mennene (Westeng, 2020). En like ivrig mann på 70-tallet måtte sende hundrevis av brev som svar på kontaktannonser for å oppnå den samme effekten.

Kulturelle endringer som har påvirket utviklinga

Endringer i kulturen har nok også påvirket denne tekstpraksisen. Seksuelle forhold utenfor ekteskapet var ikke sosialt akseptabelt før utover 70- og 80-tallet. Å søke etter kjærester på denne måten ble nok også sett på som et sosialt nederlag. Det gjorde at kontaktannonsene før dette gjerne var anonyme og henvendte seg til mennesker fra andre steder, slik at eventuelle forhold var lett å holde skjult. Det gjaldt også homofile og lesbiske som lenge møtte negative holdninger i lokalsamfunnet.

Ikke lenger flaut

Da internett kom rundt tusenårsskiftet, var det også sett på som litt flaut å måtte møte kjæresten på nettet, det var et tegn på at du ikke fikset det sosiale livet "IRL" (in real lifte – i virkeligheten). I dag har normene endret seg slik at dating på nett er sett på som helt normalt. En grunn kan være at yngre generasjoner er så vant til å samhandle digitalt at det ikke er naturlig å skille mellom disse omgangsformene.

På Instagram-kontoen Tinder i gamle dager (instagram.com) kan du se mange eksempler på kontaktannonser fra aviser og blader.

Kilder

Greeno, J. (1994). Gibson's Affordances. Psychological review, 101(2), 336–342. https://www.researchgate.net/publication/15176211_Gibson's_Affordances

Hogan, M. (2017, 25. september). Uncovering How Streaming Is Changing the Sound of Pop. Pitchfork. https://pitchfork.com/features/article/uncovering-how-streaming-is-changing-the-sound-of-pop/

Løvland, A. (2010). Multimodalitet og multimodale tekster. Viden om læring (7), 1–5.https://videnomlaesning.dk/media/1607/anne-lovland.pdf

Ong, W. (1982). Orality and Literacy: The Technologizing of the Word. Routledge.

Pyysiäinen, J. (2021, 8. februar). Sociocultural affordances and enactment of agency: A transactional view. Theory and psychology, 31(4),491–512. https://doi.org/10.1177/0959354321989431

Rannem, Ø. (2021, 4. november). Johann Gutenberg. I Store norske leksikon. https://snl.no/Johann_Gutenberg

Svennevig, J. & Henriksen, A. H. (2017, 14. desember). Modalitet. I Store norske leksikon. https://snl.no/modalitet

Westeng,K. (2020, 14. juni). Fotograf Henrik Holt tar profesjonelle Tinder-bilder av single menn. Det er imidlertid én fare ved å optimalisere Tinder-profilen sin på den måten. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/livsstil/henrik-jobber-som-tinder-fotograf-og-har-bare-menn-som-kunder-det-er-fire-feil-som-gar-igjen/s/12-95-3423981339

Relatert innhold