Mobiljournalistikk

En moderne mobiltelefon kan ta stillbilder og gjøre lyd- og videoopptak med god kvalitet. Det er også mulig å utføre enkel redigering. Derfor er mobilen et egnet verktøy for journalister ute på oppdrag. Opptak kan overføres til redaksjonen, eller journalisten kan publisere eller sende direkte på lufta. Kunstig intelligens vil etter hvert gjøre redigeringsarbeidet enklere og raskere.

Det er lettere å komme tettere på folk når opptaksutstyret ikke vekker oppsikt. Dessuten er det raskere å bruke mobil enn tradisjonelt utstyr, siden alt du trenger, er samlet i én enhet.

Ved hjelp av mobiltelefonen kan en journalist gjøre research ute i felten, og det er enkelt å ha løpende kontakt med redaksjonen gjennom digitale kommunikasjonskanaler.

Begrepet mobiljournalistikk, ofte forkortet "mojo", dukket opp som en nyvinning for cirka ti år siden. Mobilteknologien har gjort opptak, redigering og publisering enklere for journalister, men den har ikke nødvendigvis endret redaksjonell praksis og måter å fortelle historier på. Mange redaksjoner jobber på tilnærmet samme måte i dag som tidligere. Innholdet i journalistikken er ofte tilnærmet likt, selv om formatet har endret seg.

I dag kan hvem som helst bruke mobilen til å rapportere om det som skjer, enten til en nyhetsredaksjon eller direkte i sosiale medier. Denne formen for journalistikk kalles gjerne borgerjournalistikk (på engelsk: "citizen journalism").

Når en privatperson bruker mobilen til å rapportere fra en hendelse hen er øyenvitne til, kalles det selfiejournalistikk. Selfiejournalistikk kan gi en annen form for nærhet til det som skjer, enn det en utsendt reporter klarer å formidle, og det kan løfte fram historier som ellers ikke ville ha blitt fortalt. På en mediekonferanse i Bergen i 2017 fortalte Yusuf Omar, redaktør for mobile medier hos indiske The Hindustan Time, hvordan selfiejournalistikk ble brukt for å sette fokus på seksuelt misbruk av jenter i India. På Snapchat kunne jentene selv fortelle sin historie (Drønen, 2017).

For siste-nytt-redaksjoner (breaking news) er målet å være først ute med nyhetsoppdateringer. Da er det viktig at redaksjonen så raskt som mulig får tak i informasjon, stillbilder og videoopptak, gjerne fra folk som er øyenvitne til det som skjer.

Det er dyrt og tar tid for redaksjonelle medier å få en egen reporter på plass. I krigssituasjoner, som for eksempel i Gaza-krigen, kan det også være umulig for journalister å oppsøke hendelsene selv. Da er selfiejournalister en viktig nyhetskilde. Samtidig vil ikke reportasjen være underlagt de kritiske vurderingene som preger profesjonell journalistikk. Sannheten er ikke alltid det vi ser!

Sosiale medier er spesielt godt tilrettelagt for deling av tekst, bilder og lyd fra mobiltelefoner. Publiseringsformatet er tilpasset opptaksformatet på mobilen, der vi har lavere forventning til teknisk standard enn vi for eksempel har til nettaviser og fjernsyn. Sosiale medier er derfor en rask og enkel publiseringskanal for her-og-nå-journalistikk.

I tillegg åpner sosiale medier for en mer utstrakt kommunikasjon med mottakerne. Det gir mobiljournalistikken en ny dynamikk. Journalisten kan motta tips fra brukerne, gi utdypende informasjon på forespørsel og følge den debatten som oppstår etter publisering. Samtidig kan brukerne kommentere innholdet og dermed påvirke hvordan andre oppfatter det.

I sosiale medier når journalisten fram til mottakergrupper som sjelden forholder seg til tradisjonelle medier. Form og innhold kan enkelt tilpasses til brukerne, for eksempel i kanaler der hovedvekten er barn og unge.

Mobilteknologi gjør det mulig å tilpasse innhold til brukerne også på andre måter. Tenk deg at en lagerbygning i Elverum står i brann, og det er fare for eksplosjoner og giftig røyk. Befinner du deg i Lofoten, er dette en uvesentlig nyhet for deg. Situasjonen er en helt annen dersom du er på vei for å hente barnet ditt i en barnehage i Elverum. Da setter du pris på at nyhetsmeldingen tikker inn på mobilen din.

I en doktorgradsavhandling fra 2019 beskriver Kjetil Vaage Øie muligheter ved lokasjonsjournalistikk, en situasjon der journalistisk innhold blir aktivert og tilpasset på bakgrunn av den informasjonen mobiltelefonen gir om mottakerens posisjon og bevegelse.

Mobiljournalistikk handler om de mulighetene journalister har når de bruker mobile verktøy og nye publiseringsplattformer. Det handler også om den rollen ikke-redaksjonelle medarbeidere har inntatt i nyhetsformidlingen. Mobilteknologien har endret forventningene våre til hvor raskt vi skal få vite hva som skjer. Som mottakere av mobiljournalistikk i sosiale medier kan vi påvirke og fortolke innholdet gjennom egne kommentarer og deling.

I doktoravhandlingen sin beskriver Kjetil Vaage Øie situasjonen slik:

Oppsummert befinner vi oss altså i en tid der den journalistikken vi kjenner fra før endrer seg slik at det skapes uklare grenser for hva journalistikk er og hvem som er journalister. Nyhetskonsumentene bruker og fortolker nyheter via mobil på helt andre måter enn tidligere. I tillegg har lokasjoner fått en ny betydning i journalistikken ettersom nyhetsbruk nå skjer "alle steder". (Øie, 2019, s. 3)