Bruk av teorier og metoder i masteroppgaver

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB scanpix, Corbis

I alle emnene i faget medie- og informasjonskunnskap 2 finner du lenkesamlinger til aktuell forskning som tar opp problemstillingene emnene handler om. Noe av denne forskningen er utført av studenter.

Bacheloroppgaver og masteroppgaver er selvstendige arbeider som studenter gjennomfører med veiledning av vitenskapelig ansatte. I masteroppgaven tar gjerne studenten utgangspunkt i egne empiriske undersøkelser og tolker disse i lys av vitenskapelige teorier.

Her er fem eksempler på spennende forskningsprosjekter som er utført av studenter på norske universiteter og høgskoler:

1. Masteroppgave av Pernille Rusten, Oslo Met, 2020: Ungdoms opplevelse av kroppspress. En kvantitativ studie om sammenhengen mellom skjermtid, sosiale medier og kroppspress

2. Masteroppgave av Vegard Terøy, UiA, 2015: Klikk og journalistikk. En komparativ analyse av tekstlige virkemidler på norske delenettsteder og nettaviser

3. Masteroppgave av Sebastian Tjelle Jarmer, UiB, 2020: Mediatisering, mangfold og megling. Fremstillinger av islam i etablerte og alternative medier

4. Masteroppgave av Astrid Solum Ness, UiB, 2020: Trippeldrap som underholdning og forhandling. En kvalitativ studie av unge voksnes bruk av true crime gjennom Gåten Orderud

5. Masteroppgave av Fezan Majid, OsloMet, 2020: Konkurranse i det norske strømmemarkedet. Når ulike skattevilkår gir konkurransefortrinn til globale aktører i det norske strømmetjeneste markedet

Velg en masteroppgave du vil studere nøyere. Du trenger ikke lese hele oppgaven, men gjør deg godt kjent med innholdsfortegnelsen. Ofte finner du en oppsummering av de viktigste funnene studenten har gjort, i starten eller på slutten av oppgaven.

1. Hvilken problemstilling ønsker studenten å belyse?

2. Hvilke teoretikere viser studenten til i oppgaven?

3. Skisser i korte trekk hva de ulike teoriene går ut på.

4. Hvilken/hvilke forskningsmetode(r) har studenten brukt i sin egen forskning?

5. Hvilke styrker og svakheter har denne metoden?

6. Har studenten støtt på noen forskningsetiske dilemmaer?

7. Hvilken ny kunnskap har studenten funnet fram til gjennom forskningsprosessen?