Hva er en teori?
Sliter du med å sovne på kvelden? Kanskje det skyldes at du gruer deg til matteprøven neste dag? Eller kanskje du tenker at hjernen er overstimulert på grunn av lyset fra pc- og mobilskjermen? Hypoteser er forestillingene vi har om hvordan ting henger sammen.
I forskningssammenheng bruker vi teorier for å undersøke og diskutere hypoteser. En teori er en tydelig definert forklaring på sammenhenger en forsker har funnet fram til gjennom undersøkelser.
Mediefaglige teorier er forklaringer utviklet av forskere som jobber med mediefaglige problemstillinger. Eksempler er teorier om mediepåvirkning og teorier som handler om kommunikasjon, for eksempel fortelleteori, semiotikk og retorikk.
Begreper om vitenskap
Tydelig definerte begreper er nødvendig for å kunne beskrive faglige teorier presist. Dette er grunnen til at du stadig blir bedt om å definere og forklare begreper når du jobber med mediefaglige oppgaver.
Snakk sammen to og to
Forklar disse begrepene for hverandre
begrep
teori
empiri
forskning
vitenskap
Søk til slutt opp begrepene på nettet. Stemmer forklaringene på nettet med det dere kom fram til?
Hva er empiri?
Forskning handler om å framskaffe ny kunnskap om et fenomen. En vanlig måte å gjøre dette på er å samle inn og bearbeide empiriske data. Ordet empiri betyr "erfaringslære", og empirisk kunnskap er kunnskap som bygger på eksperimenter, datainnsamling og erfaring. Empiriske data kan vi skaffe oss gjennom
spørreundersøkelser
eksisterende statistikk
kvalitative intervjuer
observasjon
dokumentanalyse
Når dataene er samlet inn, må de bearbeides, analyseres og tolkes. Da leter forskeren etter mønstre og sammenhenger som kan si noe om fenomenet han eller hun undersøker.
Fra empiri til teori
En hypotese er en antakelse om en sammenheng. Når du skal utforske et fenomen, kan du begynne med å sette opp en eller flere hypoteser for det du tror kan være sammenhenger eller lovmessigheter. En hypotese er altså kvalifisert gjetting. Du vet ennå ikke hva løsningen er, men du har en idé.
En hypotese må utformes slik at den er falsifiserbar. Det vil si at det må være mulig å avgjøre om den er sann eller ikke. For å kontrollere om hypotesen din stemmer, kan du bruke ulike metoder til å hente inn data for å teste hypotesen.
Dersom dataene du samler inn – empirien – støtter opp om hypotesene, kan du slutte at de generelle tankene – teorien – kanskje er riktig. Jo flere beslektede hypoteser vi tester, jo sikrere kan vi være på at den generelle sammenhengen er sannsynlig. Dersom andre kommer til det samme resultatet som deg, vil det bli enighet om at hypotesene er en god modell for å beskrive virkeligheten. Hvis forskermiljøet kommer til en slik enighet, vil hypotesene få status som en teori.
Dersom dataene ikke bekrefter hypotesene, må de forkastes, forandres eller forfines. Ved å gjenta prosessen flere ganger kan vi luke bort feilaktige antagelser – og ved hjelp av videre deduksjon komme ett skritt nærmere en konklusjon om en sammenheng eller lovmessighet.
Vi kan likevel aldri være helt sikre på at det vi kommer fram til, er helt korrekt, bare at det er sannsynlig. Hypotetisk-deduktiv metode beviser ikke at noe er sant, men at noe ikke er sant.
Vitenskap
Store norske leksikon forklarer forskjellen på vitenskap og forskning slik:
Vitenskap er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. For eksempel sier vi at noe er vitenskap hvis det følger visse kriterier for god forskning.
Vitenskap kan også betegne et fagområde som er gjenstand for slik undersøkelse eller forskning. For eksempel omtaler vi fagområdet som studerer naturen på en vitenskapelig måte, for naturvitenskap. (Store norske leksikon, 2021)
Det er vanlig å dele vitenskapene opp i tre hovedgrupper:
Naturvitenskap handler om naturskapte forhold og naturlover.
Humaniora handler om menneskelige idéer, forestillinger og følelser.
Samfunnsvitenskap handler om hvordan samfunnet fungerer, og om mennesket som aktør i samfunnet
Medievitenskap er en betegnelse på fagområder som har utviklet teorier om sammenhenger mellom medier, individ og samfunn. Det er vanlig å omtale medievitenskap som en del av humaniora, men deler av medievitenskapen har også mye til felles med samfunnsvitenskapen.
Kilde
Store norske leksikon (2021, 9. juli). Vitenskap. https://snl.no/vitenskap