Hopp til innhold
Fagartikkel

Profesjonell desinformasjon

Det finnes utallige eksempler på aktører som bevisst og målrettet sprer desinformasjon og falske nyheter. En slik aktør er russiske Internet Research Agency (IRA).

Russiske Internet Research Agency (IRA) hadde som mål å påvirke utfallet av presidentvalget i USA i 2016. De ville undergrave den tilliten amerikanske borgere har til hverandre og til demokratiet som styresett.

IRA brukte ulike sosiale medier som kanaler for å spre , blant andre Facebook, YouTube, Instagram og Twitter. Slik nådde de ut til svært mange amerikanske velgere som ukritisk delte informasjonen videre. I ettertid har det vist seg at 25 prosent av meldingene som ble delt i sosiale medier før presidentvalget, inneholdt falske nyheter.

Russerne i IRA hadde også tydelig definerte målgrupper. De rettet seg først og fremst mot afroamerikanske velgere og personer på den ytterste politiske høyresiden eller venstresiden.

Direktør Ulf Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) beskriver hvordan forskning har avdekket til det russiske byrået. Strategien var som følger:

  • å forsterke identiteten og lojaliteten innad i disse gruppene

  • å sette de ulike gruppene opp mot hverandre for å øke splittelsen og skape frustrasjon i samfunnet

  • å bryte ned tilliten til etablerte medier og ledere ved å spre konspirasjonsteorier, falske mistanker og rykter

Cyberkrigføring

Hacking og sabotasje som blir utført av en stat mot en annen stat, er et eksempel på cyberkrigføring. Men det å undergrave styresettet i et annet land gjennom målrettet desinformasjon er også en fiendtlig måte å blande seg inn i andre lands saker på.

Ofte kan det være vanskelig å knytte statlige myndigheter til slik virksomhet, selv om mye tyder på at virksomheten er anerkjent fra øverste hold.

Kilde

Sverdrup, U. (2019, 29. januar). Desinformasjon virker. NUPI. Hentet 8. desember 2021 fra https://www.nupi.no/Nyheter/Desinformasjon-virker

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 11.01.2022