Måten vi kommuniserer på, blir endret i takt med den teknologiske utviklingen. Men hva er drivkraften bak denne utviklingen? Er det behovet folk har for å kommunisere på nye måter, som former kravet om ny teknologi? Eller er det tvert imot slik at den teknologiske utviklingen driver fram nye måter å kommunisere på?
Ifølge stipendiat Lisa Reutter ved NTNU finnes det to grunnleggende syn på teknologi:
Vi kan oppfatte teknologi som en uavhengig kraft, som blir utviklet på egne premisser, og som over tid vil endre samfunnet vi lever i (teknologideterminisme).
Alternativt kan vi se på teknologien som noe som er skapt av mennesker ut fra et sett av normer og verdier for å utvikle samfunnet i en retning vi ønsker (sosialt konstruert teknologi).
Nettbank som eksempel
Ut fra en teknologideterministisk tankegang er digitalisering av viktige samfunnstjenester som nettbank noe som bare tvinger seg fram fordi den teknologiske utviklingen gjør det mulig. At en del eldre mennesker sliter med å betale regninger digitalt, er da bare en uheldig bivirkning.
Ser vi på teknologien som sosialt konstruert, kan vi derimot hevde at bankene har brukt en bevisst digital strategi til å utvikle teknologiske løsninger. Disse løsningene gjør det enklere for mennesker over hele landet å benytte banktjenester uten å måtte reise til nærmeste by eller tettsted.
Nye teknologier og strategisk kommunikasjon
Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å utforme et budskap på stadig nye måter. Mediehistorien er full av eksempler på hvordan tekniske oppfinnelser har skapt nye medieuttrykk, som i neste omgang har blitt tatt i bruk i strategisk kommunikasjon fra myndigheter og bedrifter.
Aviser, Posten og informasjon fra myndighetene
På 1600-tallet la ny trykketeknologi grunnlaget for de første løpesedlene (flygeblad) og de første avisene. Samtidig tok staten over ansvaret for å levere post, og folk fikk bedre leseferdigheter. Gjennom kunngjøringer i aviser kunne norske myndighetene nå på en enkel måte informere innbyggerne om statlige bestemmelser.
Film og reklame
Oppfinnelsen av fotografiet, og senere filmen sent på 1800-tallet, gjorde det mulig å fange opp det øyet faktisk ser, og videreformidle det til andre. Slike medieuttrykk oppfattes som autentiske, for mange tenker at et fotografi ikke kan lyve. I tillegg appellerer bilder til følelsene våre på en helt annen måte enn det skrift gjør. De nye visuelle uttrykksformene ble derfor raskt tatt i bruk i både markedskommunikasjon og propaganda.
Reklame låner troverdighet fra journalistikken
Den teknologiske utviklingen har ført til at ulike medieuttrykk smelter sammen. Med flere samtidige uttrykksformer blir det nye muligheter for strategisk kommunikasjon.
For eksempel er det en vanlig strategi i markedskommunikasjon å bruke digitale reklamer som en integrert del av en nettavisside. Reklamen "låner" på denne måten troverdighet fra den redaksjonelle teksten, og mottakerne kan ha vansker med å skille mellom betalt og redaksjonell informasjon.
Digitale strategier
En digital strategi er en gjennomtenkt plan for hvordan en virksomhet kan bruke digital teknologi og digitale medier til å oppnå målene sine. Både offentlige myndigheter og private bedrifter utvikler strategier for bruk av digitale løsninger.
Her er noen eksempler på digitale strategier:
Dokument, Regjeringen (2017): Digitaliseringstrategi for grunnopplæringen 2017–2021
Artikkel, Teknologirådet (2020): Ny strategi for Teknologirådet
Informasjon, MarkedsPartner: Digital strategi for markedsføring og salg
Har skolen din en digital strategi?
Skolen din har kanskje laget en plan for målrettet bruk av IT-teknologi, sosiale medier og digitale læremidler.
Prøv å finne ut hva skolens digitale strategi går ut på.
Du kan spørre læreren din eller rektor.
Kilde
Reutter, L. (2020). Et kunstig intelligent samfunn [Undervisningsopplegg]. NTNU. Hentet 8. desember 2021 fra https://www.ntnu.no/web/iss/et-kunstig-intelligent-samfunn