Hopp til innhold

Fagartikkel

Emosjonell utvikling

Den emosjonelle utviklingen er like viktig som all annen utvikling hos barn og unge. Den er sentral i de første leveårene, men har også en viktig betydning i den senere utviklingen.

LK20
Lita jente med lyst hår. Sitter ute ved et bord med hendene i kors foran en tallerken med mat. Hun har et veldig morskt uttrykk i ansiktet. Foto.

Noen ganger kan barnas kroppsspråk fortelle oss hva de føler, men det er likevel lurt å spørre hvordan de har det.

Emosjoner – følelser

Emosjoner eller følelser er kroppslige uttrykk for det vi kjenner inni oss. Hvordan vi uttrykker følelsene våre, varierer mellom kulturer. De grunnleggende følelsene våre, som glede, interesse, tilfredshet, trygghet, forbauselse, frykt, avsky og sinne, er til stede fra fødselen av. Sammensatte følelser som stolthet, misunnelse, sorg, skam og skyld utvikles etter hvert som hjernen utvikler seg og barnet sosialiseres i henhold til gjeldende normer og verdier.

Emosjonell utvikling

Emosjonell utvikling består, i likhet med sosial kompetanse, av ulike delferdigheter som barnet må utvikle for å utvikle emosjonell kompetanse. Emosjonell kompetanse innebærer evnen til å forstå, uttrykke og regulere følelser. Å forstå følelser handler om å gjenkjenne både egne og andres følelser og hva som utløser disse følelsene. Det å uttrykke følelser handler om vise følelsene sine med kroppen eller ved å sette ord på dem. Å regulere følelser handler om å ha evnen til å regulere det atferdsmessige uttrykket som følelsene får, på en hensiktsmessig måte i situasjonen.

Evnen til å regulere følelsene sine på en hensiktsmessig måte er viktig. Den utvikles i et positivt samspill med nære omsorgspersoner, og den har stor betydning blant annet for sosialt samspill med andre barn. Positive samspillserfaringer fører til at barnet lærer at andre forstår og innretter seg etter barnet, og dermed lærer barnet også å innrette seg etter andres signaler.

En gutt ler og ser på en stor papegøye som sitter på armen hans. Foto.

Å møte en papegøye på nært hold kan være både spennende, artig og litt skummelt.

Barns emosjonelle utvikling

Små barn kommuniserer gjennom følelsene sine. De uttrykker blant annet glede, sorg og frykt. Det er viktig at omsorgspersonene etablerer en trygg tilknytning til barnet, slik at barnet opplever det som godt å være sammen med dem. Barnet vil da også bruke deg som en kilde til trøst og støtte i situasjoner de synes er krevende og vanskelige. Det er viktig at du ser, tolker, anerkjenner og responderer sensitivt på alle barnets følelser. Du må hjelpe barnet ved å sette ord på følelsene, ta hensyn til barnets følelser i det daglige samspillet og hjelpe barnet til å regulere egne følelser. På den måten blir barnet kjent med hele spekteret sitt av følelser, og det lærer seg å gjenkjenne egne og andres følelser. Barnet erfarer også at følelser kan deles med og reguleres av andre, og det lærer å regulerer følelsene og følelsesuttrykkene tilpasset situasjonen.

Barnehagealder

Fra barnet er nyfødt til det er ett og et halvt–to år uttrykker det ulike grunnfølelser. De ser de små forskjellene i de voksnens reaksjoner på følelsene og utvikler selvtrøstende og regulerende atferd med støtte fra voksne.

Etter hvert uttrykker de sosialt sammensatte følelser som empati, skam og skyld. De utvikler mer selvstendig regulering. Evnen til å regulere negative følelser øker med alderen, de lærer å forsinke og dempe følelsesuttrykkene sine og å regulere atferden knyttet til følelsen. Etter hvert som språket utvikles, blir barna også i bedre stand til å skaffe seg den hjelpen de trenger fra voksne. I treårsalderen blir de gradvis bedre i stand til å formidle egen emosjonell tilstand til andre og å forstå og regulere følelsene sine.

Barn har relativt liten kapasitet til å gjenkjenne andres følelsesuttrykk før de er tre år. Fra fireårsalderen øker denne kapasiteten i stor grad. De gjenkjenner særlig følelser som glede, tristhet og sinne.

Vi forventer at barn i løpet av barnehageårene lærer å identifisere egne følelser som sint, redd, glad og lei seg (de fire grunnleggende følelsene), og at de vet hva de kan gjøre når de kjenner disse følelsene.

I løpet av førskolealderen tar barnet i bruk for eksempel indre selvsnakk for å regulere følelsene sine, som "nå må jeg puste rolig, det går bra", "jeg kan spørre en voksen om hjelp", "det er ikke så farlig".

Barneskolealder

I barneskolealder tar barna i bruk normer i følelsesreguleringen. Det vil si at de etter hvert uttrykker følelser i tråd med hva som forventes i situasjonen. De kan fortolke sammensatte følelser, følelser som springer ut fra en sosial samhandling, for eksempel misunnelse over at noen har en finere bukse. De bruker ulike strategier i regulering av følelser, som blant annet indre selvsnakk, og de kan snakke med noen de har tiltro til, om egne følelser.

I løpet av småskoletrinnet vil barnet kunne regulere følelser som redsel og sinne, identifisere sinne og redsel hos andre og skille mellom det som er gjort med vilje, og det som er uhell. I løpet av mellomtrinnet vil barnet kunne identifisere sekundære følelser. Sekundære følelser er følelser som kommer som en reaksjon på den første følelsen du har fått. For eksempel ble du redd da du falt og slo deg, men du reagerer med sinne fordi du ikke aksepterer din egen redsel. Du dekker over den egentlige følelsen du har, med å bli sint. Sekundære følelser er ofte følelser som kommer ut fra følelser som stolthet, skam, forlegenhet, skyld og misunnelse.

Ungdom

Vi forventer at ungdom har lært å identifisere og forstå emosjoner som retter seg mot andre: kjærlighet, hat og sjalusi. Det forventes at de har kjennskap til noen strategier som gjør at de kan håndtere disse emosjonene på en sosialt akseptabel måte. Det kan for eksempel være selvsnakk for indre regulering av følelser eller samtaler med andre om egne følelser og reaksjoner på følelser.

Evnen til å regulere følelsene utvikler seg gjennom hele barndommen og i fortsetter i ungdomsårene.

Barne- og ungdomsarbeiderens rolle

Som barne- og ungdomsarbeider er din viktigste oppgave for å støtte barns emosjonelle utvikling å gi god omsorg. God omsorg innebærer blant annet å møte de emosjonelle behovene til barna. Du skal skape gode relasjoner og trygg tilknytning ved å være en sensitiv voksen. Det er du når du fanger opp barnets signaler og gir rask og tilpasset respons, slik at barnet opplever deg som en trygg, varm og god omsorgsperson. Da vil barnet søke til deg for trøst, støtte og hjelp til å regulere negative følelser.

I tillegg handler det om å være en god rollemodell, siden barn lærer blant annet ved å observere andre menneskers følelser og hva som er tilpassede reaksjoner i ulike situasjoner.

Rett oppmerksomheten mot barns følelser og følelsesuttrykk, og drøft med kollegaer hva de betyr og hva som trengs fra den voksnes side for at barnet skal føle seg forstått og godt ivaretatt. På den måten bidrar du til å støtte opp under barnets tilknytning og emosjonelle utvikling.

Bidra til at barnet får positive samspillerfaringer. Snakk om følelser, og hjelp barn og unge til å sette ord på egne følelser. Vær en som tåler alle følelser når du er sammen med ungdom.

Utfordringer til deg

  1. Tenk tilbake til du var liten. Hvilke følelser og følelsesuttrykk fikk du hjelp til å regulere?
  2. Hvordan ble du møtt av voksne da du var sint som barn? Tenker du at de voksne kunne møtt denne følelsen på en annen og kanskje bedre måte?
  3. Hva er emosjonell kompetanse?
  4. Hvordan kan du hjelpe og støtte barn til å utvikle den emosjonelle kompetansen?
  5. Hva betyr det at emosjonell kompetanse har betydning for det sosiale samspillet?

Kilder

Drugli, M. B. (2014) Emosjonell utvikling og tilknytning. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 47–73). Fagbokforlaget.

Sosemplan. (u.å.). Emosjonell kompetanse. Hentet 2. februar 2021 fra https://sosemplan.no/utvikling-av-sosiale-ferdigheter/emosjonell-kompetanse/

Sist oppdatert 30.01.2021
Skrevet av Siv Stai

Læringsressurser

Sosial og emosjonell utvikling