Den tredelte hjernen – dampbåtmodellen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Oscar Jansen

I illustrasjonen framstår den tredelte hjernen som en dampbåt. En dampbåt beveger seg framover ved hjelp av damp som kommer fra oppvarmet vann. I noen typer dampbåter blir kull eller ved brukt til å varme opp vannet slik at dampen får maskineriet i gang. Det er fyrbøterens ansvar å passe på at det alltid brenner i ovnen. I maskinrommet jobber maskinisten som har ansvaret for at alt i maskinen fungerer. Kapteinen står i styrehuset og styrer båten.

For at dampbåten skal gå framover og i riktig retning, må alle funksjoner om bord i båten funger godt sammen. En kan overføre dampbåtens funksjon til hvordan hjernens tre deler fungerer. Den tredelte hjernen består av den sansende hjernen, følelseshjernen og den tenkende hjernen. For at hjernen vår skal fungere best mulig, er det viktig at alle de tre delene fungerer godt sammen.

Fyrbøteren

Fyrbøteren holder altså til i fyrrommet og representerer den nederste delen av hjernen. Denne delen kaller vi sansehjernen. Her styres impulser, sanser og temperatur i kroppen. I dette området bestemmes det også hvor mye eller lite kraft som skal til for å holde kroppen i gang. Når du sanser, kjenner du det i kroppen. For eksempel når du blir stresset, da merker du sikkert at hjertet dunker fortere og du blir kanskje varmere eller kaldere i kroppen enn normalt.

Maskinisten

I maskinrommet holder maskinisten som sørger for at maskinen fungerer som den skal, til. Her ligger følelseshjernen. Når alt går fint for seg i fyrrommet, går maskinen helt som den skal. Men hvis du for eksempel blir veldig stresset og hjertet dunker fortere, begynner også maskinen å gå for fort. Maskinen representerer følelser, og i stressede situasjoner kan følelsene ta overhånd. Vi kan for eksempel begynne å gråte, bli sinte, frustrert og vi kan føle at alt går i stå.

Kapteinen

Kapteinens rolle er å styre båten i riktig retning og med riktig fart. Kapteinen representerer fornuft og skal hjelpe oss å forstå det som skjer med oss. Vi kaller denne delen for tenkehjernen. Kapteinen skal tenke kritisk og vurdere hva som er lurt å gjøre i ulike situasjoner. Han er veldig viktig når vi skal ta beslutninger, og når vi skal lære noe. Når alt i hjernen fungerer bra, bestemmer kapteinen over fyrbøteren og maskinisten, men når vi stresser, virker det som om kapteinen sovner og det er følelsene som styrer valgene våre.

Hjernens tre deler må ha kontakt med hverandre for at vi skal forstå hvordan vi skal handle til beste for oss selv og andre. Noen ganger opplever vi at fornuften, kapteinen, forsvinner. Da er det maskinisten som bestemmer, og vi handler ut fra følelser. Eller så kan vi oppleve at fyrbøteren har full kontroll. Da handler vi impulsivt. Det beste for oss mennesker er at kapteinen har kontroll, fordi da er det fornuften som handler, og vi opptrer på en klokere måte.

Når de tre nivåene i hjernen ikke samarbeider med hverandre, opplever vi at det "klikker" for oss. Det kan være at du blir fryktelig stresset rett før en prøve, alarmen går i maskinrommet, og du får mange vanskelige følelser du må håndtere. Eller du kommer i en situasjon hvor du opplever deg truet og i akutt fare. Da gir fyrbøteren beskjed om å fyre på så mye han klarer. Temperaturen stiger og maskineriet går i full speed. I begge tilfeller kobler kapteinen ut ved at han ikke følger med, gir opp og mister kontrollen.

Barn og unge som har vokst opp med mange skremmende situasjoner, lærer å beskytte seg selv ved alltid å være på vakt for farer. Maskinisten, følelsene, står da klar til å reagere. Når barnet havner i situasjoner som minner om vonde opplevelser, kan de reagere på en måte vi ikke kunne forutsi. Da er det veldig viktig at du bevarer roen og møter barnet med forståelse og omsorg, ikke irettesettelser eller straff. Husk at det er reaksjoner som kommer på grunn av vonde følelser som har blitt vekket til live hos barnet.

Dønnestad, E. (2015, 20. januar). Hjerne-opplysning for barn. https://rvtssor.no/aktuelt/33/hjerne-opplysning-for-barn/

Ringereide, K. og Thorkildsen, L. S. (2019). Folkehelse og livsmestring. Pedlex.