Selvbestemmelsesteorien

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Annette Hempfling

Edward Deci og Richard Ryan som står bak selvbestemmelsesteorien, sier at motivasjon ikke er noe vi enten har eller mangler. I stedet mener de at det finnes god motivasjon og dårlig motivasjon. De skiller mellom kontrollert motivasjon (ytre motivasjon) og autonom motivasjon (indre motivasjon med selvbestemmelse).

Kontrollert motivasjon forfører oss til å handle med et tilbud om en belønning, eller gjør at vi føler oss tvunget til å handle med en trussel om straff. I begge disse tilfellene vil vi føle et press som skaper spenninger og angst i oss. De mener at når motivasjonen vår er kontrollert, har vi en tendens til å ta den korteste veien til ønsket resultat.

Selvbestemmelsesteorien fokuserer på sammenhengen mellom selvbestemmelse og indre motivasjon. Mennesker som er indre motiverte, arbeider ganske enkelt med oppgaver fordi de liker det. Gleden eller de positive følelsene gjennomføringen av en aktivitet eller en oppgave gir deg, gjør at du har lyst til å gjøre det. Hvis du er interessert i en aktivitet og du liker å gjøre det, er motivasjonen inni deg, klar til å sette deg i gang med en handling.

Når en person kan bestemme over seg selv og kan ta egne valg i handlingene sine, vil det gi en opplevelse av å være styrt av egne verdier og interesser. Denne selvbestemmelsen fører til at personen er "selvgående", det vil si at hun eller han utfører arbeidsoppgaver og tar initiativ av egen fri vilje, uten at bruk av ytre motivasjon er nødvendig.

Selvbestemmelsesteorien tar utgangpunkt i at mennesket har tre grunnleggende, medfødte psykologiske behov som må tilfredsstilles for optimal vekst og utvikling. Disse behovene er opplevelse av tilhørighet, opplevelse av kompetanse og opplevelse av selvbestemmelse (autonomi). Tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene er nødvendig og positivt for indre motivasjon.

Opplevelse av tilhørighet

Opplevelse av tilhørighet er sentralt i selvbestemmelsesteorien. Positive sosiale relasjoner, tillit, respekt og anerkjennelse er betingelser for opplevelsen av tilhørighet. Barnet må oppleve å bli sett og verdsatt, da får det også større mulighet for integrering av verdier og regler, slik at barnet dermed aksepterer ytre påvirkninger for å nå et verdsatt mål.

Opplevelse av kompetanse

Barnet må oppleve å ha tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgaven. Barnet må oppleve at det mestrer og har evnen til å oppnå ønsket resultat, for slik å oppnå det som er ønsket i situasjonen. Innholdet i oppgavene må gi utfordringer, men samtidig må barnet altså oppleve at det har tilstrekkelig kompetanse til å løse utfordringene.

Følelsen av kompetanse er avhengig av det sosiale aspektet. Å oppleve støtte og anerkjennelse har betydning for indre motivasjon. Tilbakemeldinger og anerkjennelse både underveis og når arbeidet er gjort, er av betydning. Tilbakemeldinger som gir støtte og oppmuntring, kan bidra til at barnet får større tro på at det får det til. Det bidrar til å bygge opp barnets tro på seg selv og kompetansen sin, selvtilliten økes. Det gir energi til å gjøre eller fortsette det de holder på med.

Opplevelse av selvbestemmelse (autonomi)

Barn og unge har behov for å føle at de er selvstendige, at de kan handle, tenke og bestemme selv. De må derfor oppleve å ha tilstrekkelig selvbestemmelse (autonomi) i det de skal gjøre. Det vil si en følelse av at det de gjør, er frivillig. Det handler blant annet om frihet med hensyn til valg av framgangsmåte, at de selv kan velge og bestemme hvordan en oppgave eller aktivitet skal løses. Samtidig må de oppleve oppgavene som skal gjøres, som meningsfulle. Autonomi er spesielt viktig for arbeidsoppgaver som krever stor grad av kreativitet og abstrakt tenkning.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Jonas Frøland

Barn og unge som opplever at de har selvbestemmelse og at de mestrer oppgaver de deltar i, og som har nære relasjoner til andre barn og voksne, vil i større grad trives og ha en sunn utvikling. Denne tilfredsstillelsen av behov fører til at barna er drevet av en motivasjon preget av indre glede og tilfredshet.

Jobben vår er å legge forholdene til rette slik at barn og unge opplever seg indre motivert i det de skal gjøre. Ta barnets perspektiv. Ut fra det har du mulighet til å se og legge til rette for barnets behov. Støtt utforsking. La dem få prøve nye måter, og gi dem valgmuligheter slik at de får være med og ta beslutninger i prosessen.

Ved å gi barna en meningsfylt forklaring på hvorfor du ønsker at de gjør noe, kan du bidra til at de skjønner hvorfor det er viktig, og det kan føre til at det blir viktig for dem også.

Det er verdt å merke seg at følelser står sentralt for om barnet får en indre motivasjon til å handle. Det hjelper lite at du som voksen selv mener at du gir støtte og valg, hvis ikke barnet også opplever det slik. Barnets følelser og erfaringer er grunnleggende i denne teorien. Derfor er det nødvendig at du som voksen er sensitiv og oppfatter barnets signaler. Sensitive voksne har stor betydning for å se om den hjelpen, støtten og valgene barnet har, gir barnet indre motivasjon.

• økt kreativitet
• større mulighet til å klare vanskelige oppgaver
• opplevelse av tilhørighet
• opplevelse av trivsel
• økt tilfredsstillelse hos den enkelte
• positive følelser
• positive effekter for helsa

Gagne, M. og Deci, E. L. (2005). Self-determination theory and work motivation. Journal of Organizational Behavior, vol. 26, 331–362.
https://doi.org/10.1002/job.322

Utvær, B. K. (2015). Meningsfull fag- og yrkesopplæring – betydningen av aspirasjoner, motivasjon og ulike former for støtte. I K. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (Red.), Tett på yrkesopplæring: Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig? (s. 178–196). Fagbokforlaget.