Mat og psykisk helse

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-ND

Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv, og hvordan vi takler livets opp- og nedturer. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre og henger sammen med fysisk helse.

De siste årene har vi fått mye mer kunnskap om at maten vi spiser, kan påvirke den psykiske helsa vår. I denne teksten kan du lese mer om hva slags mat og ernæring som kan styrke hjernen og forebygge psykiske plager, men også om hva slags betydning måltidssituasjonen har for den psykiske helsa.

Det er lett å glemme at hjernen er et organ, akkurat som hjertet eller leveren. Vi vet at hjertet fungerer bedre når det får visse typer mat, og dette gjelder også for hjernen. Den trenger nok og riktig næring for å fungere på sitt beste. Både for de av oss med psykiske helseutfordringer og de som føler de har god psykisk helse, kan det ha en effekt å sørge for å få i seg mat som er bra for hjernehelsa.

Måten kostholdet vårt har endret seg på de siste tiårene, har også gjort noe med hva slags næring hjernen får. Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk er godt for hjernen og derfor også godt for den psykiske helsa vår.

Det er alltid viktig å huske på at det er hverdagsvalgene som har størst betydning for oss. Det er ikke skadelig å spise usunn mat innimellom.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Trond Solberg

Mange ungdommer har mye kunnskap om hvordan levevaner påvirker helsa deres. For eksempel vet vi at vi burde sove mer, være i jevnlig fysisk aktivitet og ikke skrolle for mye på telefonen. Likevel kan det være vanskelig å endre vanene i praksis. Mange av oss vet også at det er lurt å spise mer grønnsaker og mindre ferdigmat, men det kan likevel være vanskelig å etterleve dette når vi har dårlig tid, er stressa eller har det vondt inni oss.

For at du skal ta gode helsevalg i hverdagen, kan det være lurt å begrense valgmulighetene dine. Det er spesielt viktig i situasjoner der du risikerer å ta usunne valg. Eksempler på dette kan være å smøre en ekstra matpakke før en lang skoledag, slik at du er mett og ikke blir fristet til å kjøpe godteri på hjemveien. Eller det kan være å spise en frukt før du opplever søtsug på kveldstid. Jo mer automatisert noe blir for oss, jo mindre energi krever det. Dersom du har for vane å sykle til skolen hver dag, vil det kreve mindre energi av deg å gjennomføre dette enn om du må bestemme deg hver morgen for om du skal gå, sykle eller ta bussen.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB

Vi mennesker er sosiale vesener og trives som regel best når vi er sammen med andre. Selv om vi alle trenger alenetid i blant, er akkurat det å spise sammen med andre forbundet med flere helseeffekter. Har du tenkt over hvor ofte det å være sosial handler om å møtes for å spise sammen?

Måltider gir en oppdeling av dagen som kan skape struktur og forutsigbarhet. Dette er godt for oss mennesker. Gjennom felles måltider utvikler vi oss sosialt. Vi deler et måltid og er sammen. Alle rundt bordet gjør det samme, og det skaper samhold og felles minner.

Når vi for eksempel spiser alene foran en skjerm, er hjernen vår opptatt med å fordøye informasjonen fra det vi ser på, og fokuset på selve spiseprosessen uteblir. Hjernen vår rekker ikke å registrere hvilke smaker vi kjenner, at vi tygger og svelger, eller når vi er passe mette. Det er ikke feil å spise foran en skjerm en gang i blant, dette er noe mange av oss gjør med jevne mellomrom. Men hvis vi gjør det til en vane å spise mange av måltidene våre slik, går vi glipp av mye som er bra for oss.

Å spise i hyggelige omgivelser med andre mennesker gir påfyll til den psykiske helsa vår. Å spise sammen med andre, og når det blir lagt til rette for at alle de involverte skal føle seg trygge og velkomne, føler vi oss som en del av et fellesskap. Fellesskapet rundt bordet bidrar til at vi er mer til stede i den aktiviteten vi gjør, nemlig spisingen, og bidrar til at vi opplever glede over maten vi spiser.

Ikke alle skoler har kantiner, men når de finst på skolen, er de ofte et sentralt møtepunkt for å treffe venner, spise lunsj og være sosial.

Ikke alle synes det er like komfortabelt å spise i kantina, av ulike grunner. Kanskje kjenner noen på et stress knyttet til å sitte ved det riktige bordet, eller de er usikre på om de har noen å sitte sammen med i det hele tatt. Noen kjenner på et ubehag knyttet til det å spise mens mange ser på og foretrekker heller å spise med færre personer til stede.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Thomas Brun

Når vi blir stressa eller føler oss avviste, er det vanskeligere å kjenne på matglede eller trivsel i spisesituasjonen. Faktisk blir flere av de samme områdene i hjernen vår aktivert ved avvisning som når vi kjenner fysisk smerte. Dessverre gruer mange seg til lunsjen, og de dropper helt å spise lunsj fordi det oppleves ubehagelig å være i kantina.

Vi har alle et ansvar for at kantina og fellesarealer på skolen oppleves som inkluderende og trygge steder å være. Ofte skal det ikke så mye til for å opptre litt mer inkluderende overfor andre. Hvis noen sitter alene ved et bord og spiser, hvordan tror du det oppleves dersom andre bare kommer bort for å hente stoler fra bordet til sitt eget lange bord? Kanskje kan du heller spørre den som sitter alene om hen vil bli med bort til bordet ditt i stedet? Husk at det ikke bare er elevenes ansvar at kantinen er et inkluderende sted å være. Skolen har også et ansvar for at alle har et trygt sted å spise lunsj i løpet av skoledagen.

Husk at ingen matvarer er feil i små mengder. Det er ikke bra for den psykiske helsa vår dersom vi utvikler for strenge regler for hva vi kan spise og ikke kan spise. Å gjøre små grep for å spise mer av maten som er bra for hjernen vår, er ikke det samme som å nekte oss selv visse typer mat og snaks. Blir vi for opptatt av å være "sunne" hele tida, kan det for eksempel føre til at vi slutter å kjenne på matglede eller trekker oss unna måltider med andre. Kanskje begynner vi å kjenne på dårlig samvittighet dersom vi har spist noe "feil".

Mange av oss bruker innimellom mat som en måte å regulere følelsene på. Dette er ikke galt i seg selv. Det kan for eksempel være at du unner deg litt ekstra godteri i en hektisk eksamensperiode for å holde humøret oppe. Men hvis det blir en vane for deg å overspise eller spise altfor lite for å håndtere vonde følelser, bør du snakke med noen om det.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB

Dersom du kjenner at tanker og følelser om mat eller kropp tar for mye plass i hverdagen – søk hjelp. Du skal ikke gå alene og kjenne på dette, og det er viktig å vite at det finnes mye god hjelp å få. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med ROS: Rådgiving for spiseforstyrrelser.

Denne artikkelen er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen i samarbeid med Matvalget.