Kommunikativ kompetanse
Skikk og bruk i ulike kulturer
Hver kultur har sine egne regler for rett språkbruk og oppførsel. Å kjenne til disse reglene er derfor viktig hvis vi skal bli akseptert i miljøet. I Japan for eksempel er følgende regler vanlige:
- Det er vanlig å bukke når man hilser på noen; man bukker også underveis i samtalen for å vise høflighet
- Det er svært uvanlig å håndhilse.
- Folk berører hverandre sjelden i samtalesituasjoner, med mindre de kjenner hverandre godt.
- Man sier alltid etternavnet først når man presenterer seg
- Det finnes fire språklige høflighetsnivåer. Nivå en og to brukes bare overfor familie og venner, nivå tre brukes med en gang man beveger seg utenfor huset, og nivå fire brukes i veldig formelle situasjoner.
- Det er sjelden at folk tiltaler hverandre med fornavn. I stedet brukes etternavnet, som får en endelse (et suffiks) etter seg, enten -san, -chan eller -kun.
- Det finnes selvsagt regler for når man skal bruke -san, -chan eller -kun! Men -san passer alltid, for eksempel Solbakken-san.
Velg deg en kultur som du kjenner selv, eller som du opplever som eksotisk, og presenter noen regler for oppførsel og språklig høflighet som gjelder for denne kulturen! Lag en enkel presentasjon der du viser bilder, forteller, forklarer og demonstrerer.
Lag et rollespill som viser brudd med typisk norske konvensjoner for oppførsel på bussen.
Regler for oppførsel i formelle situasjoner
Nevn tre konvensjoner for norske
- konfirmasjonstaler
- jobbintervjuer
- møtereferater
Hva er nødvendig eller greit å si eller skrive, og hva er ikke greit?
Relatert innhold
Kommunikativ kompetanse er langt mer enn det å kunne snakke. Lær litt mer om dette begrepet.