Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvordan spres falske nyheter?

Hvordan oppstår falske nyheter? Og hvorfor spres de så fort? Kanskje nøkkelen ligger i måten du selv bruker sosiale medier på?

LK20
Jente leser på mobilskjerm. Foto.

Er du sikker på at de nyhetene du deler med vennene dine, faktisk er sanne?

Vi videreformidler det vi skulle ønske var sant

Den informasjonen som spres lettest i sosiale medier er den som framprovoserer sterke følelser. Dessuten er vi mest mottakelige for informasjon som forsterker de meningene og fordommene vi har fra før.

Men nettopp i det øyeblikket du tenker «endelig fikk jeg rett» og musepekeren er på vei til liker- eller del-knappen, er tida inne for å utøve kildekritikk. Er det du nå er i ferd med å spre videre i sosiale medier, faktisk sant? Eller er du med på å spre falske nyheter?

Vi stoler på dem som deler

Hvem som deler en sak i sosiale medier, har større betydning for tilliten enn hvem som faktisk har skrevet saken, ifølge rapporten «Who shared it?»[1].

Vi har altså mer tillit til en sak delt av en person vi stoler på, men som er skrevet av en ukjent person, enn til en sak som er skrevet av en kjent person, men delt av en person vi ikke stoler på.

Når du selv deler en nyhet, påvirker du samtidig de som stoler på deg til å dele nyheten videre. Jo flere som deler og kommenterer en nyhet, jo mer seiglivet blir historien. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at den er sann.

Er det så farlig, da?

Når det skjer dramatiske hendelser, har folk et enormt behov for rask og riktig informasjon. I sosiale medier sprer informasjonen seg raskt, uten at noen sjekker om informasjonen er korrekt. Da kan det lett oppstå rykter som kan få dramatiske konsekvenser for dem det går ut over. Det kan også få oss til handle på måter vi ellers ikke ville ha gjort.

Eksempel fra Dagbladet: To menn ble lynsjet etter rykter på WhatsApp

Dramatiske eller overraskende nyheter appellerer til oss. Vi får rett og slett bare lyst til å dele dem videre. Det gjelder også unyanserte historier der noen blir framstilt som helter og andre som skurker, eller der helter blir avslørt som noe annet enn det de ønsker å fremstå som.

Noen nyhetsoppslag framstiller for eksempel den svenske miljøforkjemperen Greta Thunberg som en ekte helt. Andre fremstiller henne som en falsk helt, eller som et offer som lar seg utnytte. Fakta.no har sett nærmere på 11 påstander om Greta Thunberg. Har du hørt eller lest disse påstandene før?

Et annet eksempel er historier om innvandrere, og spesielt muslimer. Som en del av hatretorikken i sosiale medier fabrikkeres historier som skal bevise at disse menneskene har onde eller skjulte agendaer.

På startsiden.no finner du en liste over de 25 mest delte falske nyhetene i 2017.

Hvilke saker blir mest delt?

Det er lett å la seg friste til ukritisk å dele nyheter som formidler et forenklet verdensbilde. Problemet er bare at verden ikke er så enkel som noen ønsker vi skal tro at den er. Deler vi falske nyheter, kan vi være med på å bygge opp og styrke konflikter mellom ytterliggående grupper i samfunnet.

En trussel mot demokratiet

Når vi deler ukritisk, kan vi også ubevisst bli brukt av krefter som ønsker å oppnå bestemte politiske mål. Et eksempel er hvordan NRK-redaksjonen Folkeopplysningen forsøkte å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole høsten 2020. Dette stuntet illustrerer godt hvordan infiltratører i vår tid forsøker å påvirke demokratiske valg over hele verden.

Folkeopplysningen: Slik forsøkte de å manipulere skolevalget

Noen av Lillestrøm-elevene ble sinte og følte seg lurt da sannheten ble avslørt. Hvordan ville du ha reagert dersom det gjalt deg? Del gjerne tankene dine med en medelev.

I hvilke kanaler blir falske nyheter spredt?

Falske nyheter kan spres i all kommunikasjon mellom mennesker. Men det er spesielt farlig når de spres gjennom mediekanaler som folk over hele verden bruker daglig. Her er de viktigste:

  • gjennom sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram
  • via søkemotorer som Google
  • via ulike nettforum
  • via redaksjonelle medier som aviser, TV og radio

Redaksjonelle medier som aviser og kringkasting har profesjonelle medarbeidere og faste rutiner for kildekritikk og faktasjekk. Men det hender i blant at det gjøres feil også her. Dessuten ser vi eksempler på at politisk overbevisning eller kommersielle hensyn kan få et mediehus til bevisst å spre falske nyheter. Det er heldigvis et sjeldent fenomen i Norge.

Hva kan du gjøre?

Så hva kan du gjøre i slike tilfeller, før du eventuelt deler og er med på å spre falske nyheter videre?

Først og fremst kan du tenke deg om to ganger før du sprer nyheten videre.

  • Er dette egentlig for godt til å være sant?
  • Hvem er den egentlige avsenderen?
  • Hvem har noe å tjene på at du videreformidler nyheten?

For å finne ut noe om dette kan du for eksempel klikke deg inn på faktasjekknettverk som faktisk.no og bellingcat.com, som kun jobber med å faktasjekke innhold som spres i ulike medier.

  1. 1«Who Shared It?». American Press institute. University of Chigago. 2016.
Sist oppdatert 29.10.2019
Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Jan-Arve Overland

Læringsressurser

Vær kritisk!