Hopp til innhold
Oppgave

Lyrikkanalyse: tekstbinding

Du gjør det enklere for leseren å forstå hvordan du har tenkt dersom du binder sammen setninger og avsnitt på en logisk måte.
Bilde: Shutterstock, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Oppgave

Under ser du tre avsnitt fra en diktanalyse. Det er tre avsnitt med gode observasjoner og refleksjoner om besjelinger og kontraster i diktet «Mareritt i eventyrskogen”. Men eleven som har skrevet avsnitta, har ikke klart å binde sammen setningene på en logisk måte.

Kan du

  • binde setningene godt sammen?
  • skape sammenheng mellom avsnitta?

Elevtekst

Et sentralt virkemiddel i diktet er besjelinger. I det første avsnittet finner vi en hel rekke besjelinger. De brukes til å skape en dyster og skummel stemning. Det står at "høstløv skriker", at "røtter famler" og at "blødende klippevegger løper langs en eng som sover / og kaster stein på lille Rødhette”. Naturen har fått liv og virker fremmed og truende, nesten som i en skrekkfilm eller en vond drøm. Stemningen blir satt med en gang vi begynner å lese. Vi blir ført inn i en uhyggelig verden Vi skjønner at stemmen i diktet plages av noe vondt.

Diktet er bygd opp rundt kontraster. Det fins en rekke ord i diktet som er knyttet til barndommen. De er alle positivt ladde. De forteller om en trygg verden der alt ender godt. Positivt ladde ord i diktet er “eventyrskogen”, “den gode slutten”, “drømmene” og “bestemor”. Lille Rødhette og nissen er to fantasifigurer som små barn oppfatter som virkelige. De forbinder dem med hyggelige opplevelser og “den gode slutten”.

De positivt ladde ordene om barndommen står sammen med negativt ladde kontrastord: I eventyrskogen venter “mareritt”, nissen er “avslørt”, den gode slutten er “fordekt av urokkelig sannhet” og bestemor har “råtnet”. Barndomsverden har raknet. Tryggheten er borte. Stemmen i diktet er lei seg og resignert: “Barnehender søker / over kistelokket / Husker en siste gang / før fornuften glemmer.”

Løsningsforslag

Løsningsforslag

Slik kan teksten se ut med god bruk av tekstbindere:

Et sentralt virkemiddel i diktet er besjelinger. I det første avsnittet finner vi en hel rekke av dem, og de brukes til å skape en dyster og skummel stemning. For eksempel står det at «høstløv skriker», at «røtter famler i tåke» og at «blødende klippevegger løper langs en eng som sover og kaster stein på lille Rødhette”. Naturen har fått liv og virker fremmed og truende, nesten som i en skrekkfilm eller en vond drøm. På denne måten blir stemningen satt med en gang vi begynner å lese. Vi blir ført inn i en uhyggelig verden og skjønner at stemmen i diktet plages av noe vondt.

Diktet er i tillegg bygd opp rundt kontraster. På den ene siden fins det en rekke ord i diktet som er knyttet til barndommen. Disse orda er positivt ladde og forteller om en trygg verden der alt ender godt. Eksempler på slike ord er “eventyrskogen”, “den gode slutten”, “drømmene” og “bestemor”. Også Lille Rødhette og nissen er to fantasifigurer som små barn oppfatter som virkelige, og som de forbinder med hyggelige opplevelser og “den gode slutten”.

På den andre siden står de positivt ladde ordene om barndommen sammen med negativt ladde kontrastord: I eventyrskogen venter “mareritt”, nissen er “avslørt”, den gode slutten er “fordekt av urokkelig sannhet” og bestemor har “råtnet”. Disse karakteristikkene forteller at barndomsverdenen har raknet og at tryggheten er borte. Derfor er stemmen i diktet er lei seg og resignert: “Barnehender søker / over kistelokket / Husker en siste gang / før fornuften glemmer.”