Hva er reklame?
Ordet reklame kommer av det latinske ordet reklamare som betyr "å rope ut". Reklame er et viktig hjelpemiddel for en produsent som ønsker å selge ei vare eller en tjeneste. Reklame kan også informere og skape oppmerksomhet rundt en idé, påvirke folks holdninger og oppfordre til aktivitet. Vi kan dele reklame i to hovedgrupper: de som skal overtale og de som skal informere.
Vi som bor i Norge, har tilgang til en mengde produkter som er nesten like. Hvor mange ulike typer tannkrem står i hyllene i nærbutikken din? Hvor mange ulike jeans har du å velge mellom der du handler klær? Når utvalget er så stort, er det i første rekke reklamen som utgjør forskjellen på om et produkt får oppmerksomhet eller ikke. Reklamen gir produktet en tilleggsverdi. Tannkrem gir oss ikke bare rene tenner, men også selvtillit!
Ulike former for reklame
- Produktreklame
Produktreklame forteller om produktets egenskaper og hvordan det kan brukes. Det reklameres for produkter i alle medier, enten åpent eller skjult. Skjult reklamering kalles produktplassering. Dette er stadig vanligere i spillefilmer, tv-serier, musikkvideoer og tegneserier. - Direktereklame
Reklame som leveres direkte i postkassen eller via telefon, øker i omfang. Det er mulig å reservere seg mot slik direktereklame, men mange aviser tilbyr annonsører å legge ved egne annonsebilag som innstikk. Slik omgår man kundens reservasjon. - Utendørsreklame
Lysreklamer, reklamesøyler, reklamer på biler og busser, veggflater og så videre er eksempler på utendørsreklame. Kanskje går du selv også rundt som en levende reklameplakat med klær som reklamerer for sitt eget produktnavn? - Personlig reklame
Informasjon om bruk av internett og sosiale nettverk har ført til at reklamen i dag ofte henvender seg direkte til deg, skreddersydd for deg og de interesser du har. En viktig inntektskilde for Facebook er blant annet å selge videre informasjon om din profil til aktuelle annonsører. - Innholdsmarkedsføring
Innholdsmarkedsføring er artikler i en nettavis, merket som annonsørinnhold. De ligner ordinære nyhetsartikler, men er reklame for et produkt eller en tjeneste. Fordi reklamen ligner journalistisk innhold, låner den troverdighet fra avisa.
Reklamen bruker ulike mediekanaler for å nå ut med budskapet sitt til potensielle kunder. Måten reklamen er utforma på, er viktig, enten vi snakker om en reklameplakat, en reklamefilm eller en radioreklame. Reklamen er utforma slik at den utnytter mulighetene i kanalene den blir publisert i og tilpassa målgruppa.
Reklame som sammensatt tekst
En reklame er gjerne satt sammen av det vi kaller ulike modaliteter, avhengig av hvilken mediekanal den er publisert i.
Enten du skal analysere eller lage en reklame, må du tenke over mulighetene som ligger i hver modalitet: Hvordan styrker komposisjon, farger og symbolikk i bildene reklamens budskap og påvirker mottakeren? Det samme gjelder verbalteksten: Hvordan kan språklige virkemidler som rim, ordspill, metaforer og gjentagelser forsterke budskapet? Deretter ser du på hvordan verbaltekster og bilder spiller sammen for å overtale eller informere mottakeren.
I radioreklamer er det kun lyden som skal få fram budskapet. Det kan være en kombinasjon av verbaltekst, effektlyder og/eller musikk. Også her bør du se på enkeltelementene før du vurderer helheten: Hvordan brukes stemmen? Du kan se på tempo, trykk, stemmestyrke og toneleie. Hva slags stemning skaper lydeffekter og musikk? Hvordan spiller stemme, effektlyder og musikk sammen?
De som står bak en reklame gjør alltid et grundig forarbeid når de skal kommunisere ut til kundene. De avgrenser målgruppa si og skaffer seg kunnskap om den, slik at de kan gi budskapet ei form som målgruppa liker og kjenner seg igjen i.
Vil de for eksempel henvende seg til ungdom, må de kjenne til humoren og språkbruken til denne målgruppa. Ikke nok med det: De må også finne ut hvilke referanser og erfaringer som er spesifikke for ungdommer og utnytte denne kunnskapen aktivt i kommunikasjonen.
Bak en vellykka reklame ligger det altså både kunnskap om virkemidler i tekst og om målgruppa, men også en forståelse av reklamens kontekst. Reklamen skal fungere i en kulturell kontekst og følge spillereglene for hva som passer seg, for eksempel i ungdomskulturen.
Også situasjonen må vurderes om du skal lage eller analysere en reklame. Den kan tolkes ganske annerledes enn tenkt fra avsender hvis det skjer noe i samfunnet som reklamen kan knyttes opp mot. Et eksempel er at en reklame for ei mild håndsåpe treffer langt flere når smittesituasjonen rundt koronaviruset gjør at alle må vaske hendene sine ofte. Det fins også eksempler på at reklameannonser har fått uheldige plasseringer i aviser, som en reklame for motorsykler som har havnet ved siden av en notis om en dødsulykke.
Tenk over: Har du sett en reklame som har "bommet"? Hva var årsaken?
Reklamen vil også leses opp mot andre tekster som ligner, enten i uttrykk eller at den konkret spiller på andre tekster. Et tydelig eksempel på en slik intertekstualitet finner du i reklamefilmen for kjøttkaker fra Fjordland. Reklamen spiller på eventyret om Espen Askeladd. Da oppstår det et nytt lag i teksten, fordi vi knytter assosiasjonene til begge tekster sammen.
Reklamefilmen for Fjordland (Youtube.com)
Relatert innhold
Les modellteksten av en analyse av sammensatt reklametekst, og gjør oppgavene som hører til.