Sjangerblanding
Sjangerregler og sjangerkunnskap hjelper oss å forstå en tekst raskere og å tolke den etter formålet. Men sjangermønstrene binder oss ikke helt. Dersom vi leser eller hører en tekst som blander elementer fra flere sjangrer, kan vi ofte forstå den likevel. Nettopp det at vi kjenner mange sjangrer fra før, gjør at vi kan kjenne dem igjen også som elementer i nye kombinasjoner.
Når kan vi snakke om en ny sjanger?
Folkemusikk og rock er kjente sjangrer. Er da folkrock en blandingssjanger, eller er den en egen sjanger? Når kan vi si at en ny sjanger er født?
Uttrykk som blandingssjangrer eller hybrider blir brukt når ei kommunikasjonsform er så ny at den ennå ikke har fått noe fast navn. Men det blir ingen ny sjanger av ett enkelt eksemplar. For at noe skal bli en ny sjanger, må det skapes et nytt mønster, og det får vi først når flere følger etter og bruker den samme blandinga. Etter hvert som den nye forma blir brukt og kjent, blir den ikke lenger forstått ut fra "opphavet" sitt, men ut fra seg selv.
Dokudramaet som eksempel
Et eksempel på ei slik blanding er dokudramaet, som er en nokså fersk filmsjanger. I dokudramaet blander forfatteren elementer fra dokumentarfilm og spillefilm. Hendelser fra virkeligheten blir dramatisert og spilt av skuespillere. Dramatiseringa levendegjør hendelsene for tilskueren og engasjerer følelsene.
Samtidig bruker regissøren ofte typiske elementer fra dokumentarsjangeren, for eksempel utdrag fra nyhetsinnslag eller skildringer fra øyenvitner, ofte også en kommentatorstemme binder de ulike delene sammen. Gjennom dramatiseringa ønsker filmskaperen å gjøre stoffet levende for tilskuerne.
Et eksempel på et dokudrama er spillefilmen Der Untergang. I denne filmen framstiller den sveitsiske skuespilleren Bruno Ganz den historiske personen Adolf Hitler.
Sjangerbrudd
Å bryte med sjangerreglene kan skape spennende tekster og utfordre mottakeren. Det krever god sjangerkunnskap å gjøre dette godt. Du må også vurdere i hvilke situasjoner det kan fungere å leke med sjangerforventningene.
Noen ganger går det galt når vi prøver å tøye eller bryte sjangerreglene. En leser for eksempel har ofte klare forventninger til en sjanger, og brudd på sjangerreglene kan føre til at leseren ikke lenger er sikker på hvordan teksten skal oppfattes. Da risikerer vi at mottakeren blir irritert, og at det vi sier, blir misforstått eller ikke tatt alvorlig.
Diskuter med en medelev: I hvilke tekstsjangrer og situasjoner tror dere det er spesielt lurt å holde seg til sjangerreglene?