Hopp til innhold

Øvelse

Å vurdere tekst i kontekst

Skal du vurdere andres retorikk, eller lykkes selv, må du vurdere teksten i kontekst. Da kan det være nyttig å forstå begrepene aptum og kairos.

LK20LK06

Oppgave 1. Å skrive en tale

I filmen nedenfor møter vi Mina Gerhardsen. Hun var statssekretær og en av taleskriverne til Jens Stoltenberg da han var statsminister.

Taleskriving

  1. Mellom 0:00 og 1:00 nevner Gerhardsen en rekke forhold som hun må ta hensyn til når hun skal utforme en tale. Velg minst tre av forholdene og diskuter hvordan de på forskjellige måter kan påvirke form og innhold i en tale.
  2. I videoen får vi se Jens Stoltenberg tale i to ulike kontekster. Hvilke kontekster er det, og legger du merke til forskjeller mellom de to talene?
  3. Hvilken funksjon har innledning, hoveddel og avslutning i en politisk tale, ifølge Gerhardsen?
  4. Velg tre av partileder-appellene på denne NRK-siden. Hvilken funksjon har innledning, hoveddel og avslutning i de ulike appellene? Stemmer det med det Gerhardsen sier i filmen, eller finner du andre funksjoner?
  5. Hvordan kan en politisk tale bli interessant også for en vanlig borger?

Oppgave 2. Utforsk hvilken rolle kairos spiller

I denne oppgava skal dere utforske og reflektere over den rollen kairos spiller for ei ytring. Dere skal jobbe i par eller grupper og ta for dere en tale, et utspill på sosiale medier eller ei annen ytring der dere mener kairos spiller en viktig rolle. Dere kan både velge tekster som har blitt vurdert som vellykka og som har blitt vurdert som mislykka.

Legg fram det dere har funnet ut for resten av klassen.

Dere kan enten finne tekster selv eller velge blant tekstene under. Reflekter rundt disse spørsmålene:

  1. Ble utsagnet sett på som vellykka da det kom ut?
  2. Hvilken rolle spilte avsenders hensyn til kairos (rett ord til rett tid) for hvordan teksten har blitt vurdert?
    For å svare på spørsmålet bør du reflektere over følgende:
    • Spilte omstendighetene rundt ytringa en viktig rolle? Hadde det for eksempel skjedd noe i forkant som spilte en rolle for utforminga av teksten?
    • Hvem er mottakerne av ytringa? Har det noe å si for om den blir vurdert som mislykka eller vellykka?
    • Har stedet talen ble holdt på, eller der ytringa ble publisert, noe å si for hvordan den blir vurdert?

Forslag til tekster

  1. Martin Luthers tale "I have a dream"
  2. John F. Kennedys tale "Ich bin ein Berliner"
  3. Ronald Reagans tale "Tear down this wall"
  4. Nelson Mandelas tale da han ble valgt til president i Sør-Afrika
  5. Arnulf Øverlands foredrag "Kristendommen, den tiende landeplage"
  6. Petter Northugs unnskyldningsintervju etter at han ble tatt for fyllekjøring
  7. En av Jens Stoltenbergs taler etter terroren 22. juli
  8. Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg om at "Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet"
  9. Maud Angelica Behns tale i sin fars (Ari Behn) begravelse
  10. Kristin Gjelsviks utspill mot Sophie Elise på Vixen Awards
  11. Siv Jensens utspill "Morna, Jens" eller "Jævla sosialister"
  12. Greta Thunbergs tale til FN
  13. Radioresepsjonens innslag i "Flauhetskonkurransen" om rasisme og klimafornektelse

Oppgave 3. Utforsk aptumbegrepet

En annen sak jeg er skeptisk til, er Norges rolle i Afghanistan. Er det virkelig jeg som må si ifra til utenriksminister Espen Barth Eide hvor skapet skal stå? Inni meg formulerer jeg følgende brev. Kjære Stygge Hælvetes Forbanna Jævla Drittfyr. Jeg blir kvalm av å se deg på TV. Og jeg spyr når jeg hører deg på radio.

Gunhild Dahlberg, Dagbladet 2013

Del 1

  1. Hva er din første reaksjon på sitatet ovenfor? Hvorfor reagerer du sånn?
  2. Hva vil du si er den siterte tekstens innhold? Formuler innholdet – altså HVA hun sier – med egne ord.
  3. Hvordan vil du beskrive den siterte tekstens form? Beskriv formen– altså HVORDAN hun sier det – med egne ord.

Del 2

Mange vil reagere negativt på teksten fordi den bryter med krava eller forventningene til aptum. Disse krava eller forventningene kan handle om forholdet mellom elementer i selve teksten, eller mellom teksten og elementer utenfor teksten.

Hvilke "krav" eller "forventninger" bryter teksten med?

Del 3

Les kronikken til Gunhild Dahlberg, som sitatet ovenfor er henta fra.

  1. Hvilket av alternativene beskriver best temaet for teksten?
    • lørdagsunderholdninga på TV
    • ventetid for kvinner med brystkreft
    • hets og trusler mot kvinner
    • hets og trusler mot menn
    • språkbruk i media
  2. Hva er tekstens budskap?
  3. Hva er tekstens formål?
  4. Nå som sitatet over er satt i en større kontekst, hvordan vil du vurdere tekstens aptum?

Oppgave 4. Genistrek eller realt tramp i salaten?

To parkerte SAS-fly. Foto.

Ingenting er virkelig skandinavisk, er en av påstandene i SAS sin reklame. Hvorfor skapte det reaksjoner? Og var det egentlig det de mente?

Det skandinaviske flyselskapet SAS (Scandinavian Airlines) publiserte i februar 2020 reklamefilmen "What is truly Scandinavian?" (følg lenka for å se reklamen)

Reklamefilmen skapte reaksjoner og debatt, og saken fikk omtale i aviser og nyhetskanaler over hele verden. Den gikk rett og slett "viralt".

Del 1

  1. Hva er hovedpåstanden i filmen?
  2. Har gruppa eller klassen ulike oppfatninger av hva hovedpåstanden i filmen er? Drøft svara.
  3. Hvilke eksempler blir trukket fram som ikke-skandinaviske?
  4. Hvordan appellerer eksemplene til følelsene dine?
  5. Hvordan appellerer eksemplene til fornuften din?

Del 2

I boksen under kan du finne lenker til ulike omtaler og reaksjoner. Gå inn på lenkene og sett dere inn i saken.

  1. Etter at du har lest om saken i ulike kilder, skriv et avsnitt som gjør greie for hvorfor reklamen skapte så sterke reaksjoner.
  2. Vurder kildene. Bruk TONE-strategien for å vurdere kronikken og debattinnlegget:
  • Troverdig: Er kilden sikker?
  • Objektiv: Er kilden nøytral?
  • Nøyaktig: Finner du slurv og juks?
  • Egnet: Kan du finne de svara du trenger?

Del 3

Diskuter:

  1. Hva er viktig kontekst for SAS-reklamen?
  2. Hvordan vurderer dere reklamens utnyttelse av kairos?
  3. Oppfatter dere innholdet i reklamen som bevisst overdrevet for retorisk effekt, eller som ærlige og bokstavelige påstander om virkeligheten?
  4. Følger reklamen krava til aptum eller ikke?
  5. I hvilken grad har SAS lykkes med retorikken sin?

Del 4

I en pressemelding skriver SAS følgende: "Det er beklagelig at filmen er misforstått, at noen velger å tolke budskapet og bruke det til sitt eget formål".

Diskuter i grupper eller i klassen:

  1. Hvem har ansvaret for hvordan en tekst blir forstått – avsender eller mottaker?
  2. Hvem har ansvaret for eventuelle konsekvenser en tekst får?
  3. Hva syns gruppa eller klassen om reklamen og om saken?
Sist oppdatert 23.01.2019
Skrevet av Marion Federl, Åsa Abusland og Christian Lund

Læringsressurser

Retorikk i bruk