Hopp til innhold

Oppgave

Øv deg på kortsvar om norrønt språk

Hvordan skal du gå fram om du får ei oppgave om norrønt språk på eksamen? Her finner du tips og oppgaver som hjelper deg å skrive et godt kortsvar om særpreg i norsk sammenlikna med norrønt.

LK20
I forgrunnen ser vi en mann (Balder) ligge død med en pil gjennom brystet. I bakgrunnen ser vi en rekke menn og kvinner som ser sjokkerte ut eller sørger. Maleri.

Hvordan kan du skrive et godt kortsvar om språket i myten om Balders død (fra Den yngre Edda)? På bildet ser du myten framstilt i maleriet Balders død (1817) av Christoffer Wilhelm Eckersberg.

Til læreren

Målet med denne ressursen er å øve elevene i å skrive et kortsvar der de sammenlikner moderne norsk med norrønt. Ressursen vil særlig øve elevene i grammatikk og bruk av fagtermer.

Målet er også at elevene skal kunne peke på disse tre viktige forskjellene mellom norrønt og moderne norsk:

  1. Det norrøne språket hadde kasus, mens kasus stort sett har forsvunnet i moderne norsk. Hva betyr det? Her er det særlig viktig at de legger merke til at substantiva i utdraget de skal skrive om, har ulike endinger.

  2. En annen viktig forskjell elevene skal konsentrere seg om, er verbbøyinga. I moderne norsk bøyer vi ikke verb etter person og tall, men i norrønt var det slik.

  3. Den siste forskjellen de skal legge merke til, er at norrønt hadde en friere ordstilling enn moderne norsk.

Nivådeling

Vi anbefaler at du ser an hvordan elevene forstår stoffet underveis mens de jobber med ressursen:

  • Noen elever vil ha mer enn nok med å skrive om at årsaken til at navnet Baldr blir skrevet som både Baldr og Baldri, er at det norrøne språket hadde noe som het kasus, og det betyr at for eksempel substantiv fikk ulike endinger etter hvilken funksjon de hadde i setninga.

  • Andre elever vil forstå forskjellen på kasus- og ordstillingsspråk enkelt. La dem jobbe videre med både nominativ, akkusativ og dativ. Elever som har for eksempel tysk som andre fremmedspråk, vil kunne fordype seg i grammatisk kasus.

Tips

Før du setter i gang med å øve, foreslår vi at du går gjennom artikkelen "Hvordan skrive kortsvar om grammatikk?". Da vil du vite hva som kjennetegner et godt svar på oppgava.

Del 1: Les og diskuter oppgava

Les oppgaveteksten og vurderingsteksten i ramma nedenfor. Diskuter deretter i par eller grupper:

  1. Forstår dere hva oppgava ber dere om å gjøre? Skriv ned eventuelle spørsmål dere måtte ha.

  2. Les vurderingsteksten og diskuter om dere forstår hva som må til for å lykkes med denne oppgava. Skriv ned eventuelle spørsmål.

  3. Ta opp spørsmålene dere sitter igjen med, i plenum.

Utdrag på norrønt fra myten om Balders død, med direkte oversettelse og oversettelse til moderne norsk.

På norrønt:

Þá mælti Loki við hann: "Hví skýtr þú ekki at Baldri?" Hann svarar: "Því, at ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat, at ek em vápnlauss." […] Hǫðr tók mistiltein ok skaut at Baldri at tilvísun Loka; flaug skotit í gegnum hann, ok fell hann dauðr til jarðar […]

Direkte oversatt:

Da sa Loke til ham: "Hvorfor skyter du ikke på Balder?" Han svarer: "Fordi, at jeg ser ikke hvor Balder er, og dessuten, at jeg er våpenløs." […] Hod tok mistelteinen og skøyt på Balder på tilvisning Lokes; fløy skuddet igjennom ham, og falt han død til jorden […]

Oversatt til moderne norsk:

Da sa Loke til ham: "Hvorfor skyter du ikke på Balder?" Han svarte: "Fordi jeg ikke ser hvor Balder er, og dessuten er jeg våpenløs." […] Hod tok mistelteinen og skøyt Balder slik Loke viste: Skuddet gikk igjennom ham, og han falt død til jorden […]

Oppgave

Ovenfor er de samme setningene skrevet på norrønt og moderne norsk.

Gjør rede for særtrekk ved norsk sammenlignet med norrønt. Kommenter både på ord- og setningsnivå, og vis eksempler fra setningene. Bruk relevant fagspråk.

Skriv omtrent 200 ord.

Denne eksempeloppgaven skal du svare på i del 4 nedenfor – etter at du har vært gjennom del 2 og 3.

Svaret ditt blir vurdert på følgende områder: 

  • Tekstforståelse: Om det i svaret blir gjort greie for språklige likheter og forskjeller mellom setningene, med et presist fagspråk og relevante eksempler.

  • Språkføring: Om språket er gjennomgående godt formulert, med formålstjenlig og variert ordforråd og setningsstruktur.

  • Formelle ferdigheter: Om svaret har gjennomgående korrekt rettskriving og tegnsetting.

Del 2: Hva skal dere legge merke til?

Hva skal dere egentlig skrive om når dere sammenlikner tekstene? Prøv først å gjøre oppgave a og b nedenfor uten hjelp. Hvis dere står fast, kan dere trykke på boksen "Litt hjelp på veien?" for å få gode tips til hva dere skal se etter.

  1. Diskuter hva dere mener er mest relevant å skrive om.

  2. Diskuter hvilke eksempler dere skal bruke når dere skal peke på likheter og forskjeller.

Litt hjelp på veien?
  • Legg merke til at noen navn blir skrevet på ulike måter. Hvorfor er det sånn?

  • Noen verb blir også skrevet på ulike vis. Hvorfor det?

  • Sammenlikn plasseringa av orda i den siste setninga på norrønt og moderne norsk.

Del 3: Forståelse og fagbegreper

Grammatiske begreper strømmer ut av hodet til en strektegning. Illustrasjon.

Bruk grammatiske begreper når du skriver tekster om norrønt språk.

Sett dere sammen i par. Se på eksempelsetningene nedenfor, henta fra utdraget fra myten om Balders død, og diskuter hvilke fagbegreper dere vil bruke i svaret deres for å beskrive særtrekk ved norsk sammenlikna med norrønt. Hvis dere står fast, kan dere både trykke på de relaterte artiklene som er vedlagt, og på boksen "Litt hjelp på veien?" ovenfor.

A. Prøv uten hjelpemidler

  1. Jobb i par. Se på setningene nedenfor og diskuter om dere klarer å forklare med egne ord hva som skiller norrønt og moderne norsk. Ta utgangspunkt i orda som er utheva.

  2. Skriv ned de fagbegrepene dere mener er relevante for å forklare hvilke særpreg norsk har, sammenlikna med norrønt.

    • Hvorfor står navnet "Balder" med to ulike endinger på norrønt, men ikke på moderne norsk? ("Hví skýtr þú ekki at Baldri?" Hann svarar: "Því, at ek sé eigi hvar Baldr er […]")

    • Hvorfor står verbet "å være" i to ulike former på norrønt, men bare i én form (er) på moderne norsk? ("[…] ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat, at ek em vápnlauss.")

    • I hvilken rekkefølge ville vi ha skrevet orda som er utheva med feit skrift i setninga nedenfor (fra utdraget), på moderne norsk?
      "[…] flaug skotit í gegnum hann, ok fell hann dauðr til jarðar […]"

B. Med hjelpemidler og gruppediskusjon

Gå sammen i grupper på seks personer. Del dere videre opp i tre grupper, to og to elever. Nå får hver av de tre gruppene utdelt ei setning, og hver av de tre gruppene skal lese seg opp på teoristoffet som er relevant for denne setninga. Deretter skal dere samle dere i sekser-gruppa igjen og prøve å forklare hverandre hva som særpreger norsk, sammenlikna med norrønt, i akkurat deres setning.

Gruppe 1

Dere skal ta for dere denne setninga: "Hví skýtr þú ekki at Baldri?" Hann svarar: "Því, at ek sé eigi hvar Baldr er […]" ("Hvorfor skyter du ikke på Balder?" Han svarer: "Fordi jeg ikke ser hvor Balder er […]").

Målet deres er å forklare de andre i sekser-gruppa hvorfor navnet Balder skrives på to ulike måter i disse setningene. I forklaringa skal dere prøve å bruke et presist fagspråk. Her er forslag til fagbegreper som er relevante:

  • kasus, adverbial, leddsetning, subjekt, preposisjon, kasusspråk og ordstillingsspråk (og for de avanserte: nominativ og dativ)

Les gjennom de to presentasjonene nedenfor for å få hjelp. Disse skal gi nok informasjon til at dere skal kunne forklare bruken av "Baldri" og "Baldr" med et presist fagspråk.

Gruppe 2

Dere skal ta for dere denne setninga: "[…] ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat, at ek em vápnlauss." ([…] jeg ser ikke hvor Balder er, og dessuten er jeg våpenløs).

Målet deres er å forklare de andre i sekser-gruppa hvorfor verbet "å være" blir skrevet på to ulike måter i denne setninga. I forklaringa skal dere prøve å bruke et presist fagspråk. Her er forslag til fagbegreper som er relevante:

  • samsvarsbøying, subjekt, verbal, første person entall og tredje person entall

Les gjennom det som står om verb i den relaterte artikkelen nedenfor, for å hjelp. Artikkelen skal gi nok informasjon til at dere skal kunne forklare bruken av "er" og "em" med et presist fagspråk.

Gruppe 3

Dere skal ta for dere denne setninga: "[…] flaug skotit í gegnum hann, ok fell hann dauðr til jarðar […]" ([…] skuddet gikk igjennom ham, og han falt død til jorden […]).

Målet deres er å forklare de andre i sekser-gruppa hvorfor ordstillinga i setninga er ulik på norrønt og moderne norsk. Ta utgangspunkt i orda som står med feit skrift i setninga. I forklaringa skal dere prøve å bruke et presist fagspråk. Her er forslag til fagbegreper som er relevante:

  • kasusspråk, ordstillingsspråk og fri/fast ordstilling

Les gjennom det som står i sitatet nedenfor. Gå deretter gjennom presentasjonen under om norrønt som kasusspråk – den skal gi nok informasjon til at dere skal kunne forklare ordstillinga med et presist fagspråk.

Kasus og ordstilling

I norrønt hadde enkelt sagt hver kasus bestemte funksjoner i setningen. Hittil hadde substantiv (og pronomen og adjektiv) stort sett bare forekommet i en eller annen kasusform, for eksempel hestr, hests, hesti, hest. […] Utviklingen bort fra kasussystemet førte til at det ved hvert ord skilte seg ut en grunnform, som bare hadde betydningselement (hest).

Dette kunne skje fordi det ble utviklet andre uttrykksmåter som erstattet kasusendelsene […] En fastere ordstilling var et annet viktig virkemiddel i forandringen. I setningen konungr gaf honum hringinn kunne en til en viss grad flytte om på setningsleddene uten at betydningen i seg selv ble forandret, for eksempel hringinn gaf honum konungr. Nå er det gjerne ordenes plass i setningen som viser det syntaktiske forholdet de står i, for eksempel om ordet er subjekt, indirekte objekt eller direkte objekt.

(Leitre et al., 1991, s. 47)

Avslutt gruppearbeidet

Når alle parene (gruppe 1–3) mener de kan forklare sine setninger med et presist fagspråk, samles dere og forteller hverandre hva som særpreger norsk, sammenlikna med norrønt, i setninga deres.

Del 4: Skriv svaret på oppgava

Nå skal dere forhåpentligvis ha god nok kunnskap til å kunne svare på eksempeloppgava (i ramma i del 1). Du kan enten skrive svaret helt på egen hånd eller bruke tipsene du får nedenfor.

For de av dere som syns struktur er vanskelig, anbefaler vi å laste ned Word-dokumentet nedenfor. Her finner dere en tredelt tabell som fører dere trygt gjennom skriveprosessen. I dokumentet finner du

  1. en rad med modelltekst oppdelt i avsnitt

  2. en rad med tips til hva du skal skrive om i innledningen, hoveddelen og avslutningen

  3. en rad som du kan skrive rett inn i mens du ser på modellteksten og tipsa

Filer

Del 5: Få tilbakemelding

En kvinnelig lærer står ved et skrivebord og smiler. Hun er i samtale med to elever – en gutt og en jente. Foto.

Om du vil bli god til å skrive, bør du få tilbakemelding på det du skriver. Her kan både medelever og læreren hjelpe til.

A. Bytt med en medelev

Bytt svaret ditt med en medelev. Les teksten til medeleven din og vurder den etter følgende kriterier:

  • Har svaret en tydelig inndeling i innledning, hoveddel og avslutning?

  • Handler hvert avsnitt om ett moment?

  • Er avsnitt og setninger koplet godt sammen (god språkflyt)?

  • Viser svaret de viktigste forskjellene mellom norrønt og moderne norsk?

  • Blir det brukt relevante fagbegreper i svaret?

  • Blir det brukt eksempler fra vedleggene for å begrunne påstander?

B. Diskuter tekstene deres

Gi hverandre tilbakemeldingene, og diskuter hva som fungerte godt, og hva som kan bli bedre. Spør læreren deres dersom det er noe som var vanskelig.

Kilde

Leitre, A., Lundeby, E. & Torvik, I. (1991). Språket vårt før og nå. Språkhistorie, norrønt, dialekter. Gyldendal.

Sist oppdatert 10.03.2022
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Norrønt, svensk, dansk og norsk