Oppgaver og aktiviteter

Snakk som en viking

I denne ressursen skal du utforske hvordan de kvinnene og mennene som gikk rundt i Norge for 1000 år siden, uttrykte seg. Men vet vi egentlig hvordan vikingene snakka?

Del 1: Trace – en film med norrøn tale

Markus Dahlslett ønska å gjenskape det norrøne språket da han skulle lage kortfilmen Trace. Men han visste egentlig ikke hvordan vikingene snakka. Les om filmen på nettsida Gemini.no under og svar på spørsmålene:

Hvorfor syntes Dahlslett det var så viktig at personene i filmen snakka norrønt?
Hvordan gikk han fram for å gjenskape norrønt?
Hvilke utfordringer møtte han på i arbeidet?

Relatert innhold

Líða skaltú ok deyja! Om kortfilmen Trace.

Nettside hos gemini.no

Del 2: Se filmen

Se filmen og diskuter:

Syns dere regissøren lykkes med å skape autentisitet, slik han sier han ønsker i intervjuet?
Hadde filmen gjort et annerledes inntrykk med norsk eller engelsk tale? Hvordan da, i så fall?

Del 3: Lyder i norrønt

I videoen over er det norrøne språket forsøkt rekonstruert. Lytt til videoen og gjør oppgavene under:

Noter ned lyder du hører som du ikke kjenner igjen fra moderne norsk.
Se videoen en gang til og prøv å skrive ned hvilke bokstaver som representerer lyder du ikke kjenner igjen fra norsk.
Diskuter med sidemannen: Hvilke forskjeller la dere merke til?

Del 4: Snakk som en viking

Nå skal dere prøve å snakke som vikingene. Under finner du et utdrag fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Det er en scene der hovedpersonen Gunnlaug er i kamp mot fienden sin, Ravn.

Gå sammen to og to og les teksten høyt for hverandre. Gjenta helt til dere syns dere får en god flyt i språket.
Tør noen å lese høyt for klassen? Les gjerne med innlevelse.

Norrønt	Norsk
Hermundr helt skildi fyrir Gunnlaug, bróður sinn, en Svertingr Hafr-Bjarnarson fyrir Hrafn. Þrem mörkum silfrs skyldi sá leysa sik af hólminum, er sárr yrði. Hrafn átti fyrr at höggva, er á hann var skorat, ok hjó hann í skjöld Gunnlaugs ofanverðan, ok brast sverðit þegar sundr undir hjöltunum, er til var höggvit af miklu afli. Blóðrefillinn hraut upp af skildinum ok kom í kinn Gunnlaugi ok skeindist hann heldr en eigi. Þá hljópu feðr þeira þegar í millim ok margir aðrir menn. Þá mælti Gunnlaugr: "Nú kalla ek, at Hrafn sé sigraðr, er hann er slyppr."	Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug, og Sverting Havr-Bjørnssønn for Ravn. Den som ble såret, skulle løse seg av holmen med to merker sølv. Ravn skulle hugge først, ettersom han var stevnet til holmen, og han hugg og traff øverst i skjoldet til Gunnlaug, og sverdet brast itu ved hjaltet, så hårdt var hugget. Sverdsodden spratt opp fra skjoldet og traff Gunnlaug i kinnet, så det ble en ørliten rift. Da løp Anund og Illuge imellom og mange andre òg. Gunnlaug sa: «Nå mener jeg, at Ravn har tapt, ettersom han er våpenløs».

Norrønt

Norsk

Hermundr helt skildi fyrir Gunnlaug, bróður sinn, en Svertingr Hafr-Bjarnarson fyrir Hrafn. Þrem mörkum silfrs skyldi sá leysa sik af hólminum, er sárr yrði.
Hrafn átti fyrr at höggva, er á hann var skorat, ok hjó hann í skjöld Gunnlaugs ofanverðan, ok brast sverðit þegar sundr undir hjöltunum, er til var höggvit af miklu afli. Blóðrefillinn hraut upp af skildinum ok kom í kinn Gunnlaugi ok skeindist hann heldr en eigi. Þá hljópu feðr þeira þegar í millim ok margir aðrir menn.

Þá mælti Gunnlaugr: "Nú kalla ek, at Hrafn sé sigraðr, er hann er slyppr."

Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug, og Sverting Havr-Bjørnssønn for Ravn. Den som ble såret, skulle løse seg av holmen med to merker sølv.
Ravn skulle hugge først, ettersom han var stevnet til holmen, og han hugg og traff øverst i skjoldet til Gunnlaug, og sverdet brast itu ved hjaltet, så hårdt var hugget. Sverdsodden spratt opp fra skjoldet og traff Gunnlaug i kinnet, så det ble en ørliten rift. Da løp Anund og Illuge imellom og mange andre òg.

Gunnlaug sa: «Nå mener jeg, at Ravn har tapt, ettersom han er våpenløs».

Uttaletips

ð (kalles edd) og uttales som th i engelsk "the og then".
þ (kalles thorn) og uttales som "th" i det engelske ordet "thing".
v uttales som engelsk W i wish foran vokal.
g uttales som norsk g om den står først i ordet eller etter n, ellers som k.
K uttales k – det fantes ikke kj- eller skj-lyd på norrønt.
F uttales som f i starten av ord, men som v i midten og slutten av ord.
R skal alltid være rulle -r. Vikingene skarra ikke.
Ö uttales som den norske Ø i sør.
Ó uttales som å i bål.
Ú uttales som vokalen i ros.
Á uttales Å.

Del 5: Islandsk og norrønt

Diskuter disse påstandene i klassen:

Norrønt og islandsk høres helt likt ut. Språket på Island har ikke forandra seg siden vikingtida.
I tidlig vikingtid snakka alle mennesker i Norden samme språk (i tillegg til samisk, da).
Det var danske vikinger som tok med seg det norrøne språket til Færøyene og Island.

Var dere uenige om noen av påstandene? Lær mer om forholdet mellom norrønt og islandsk i filmen under:

Kilder:

Spurkland, T (1989). Innføring i norrønt språk. Oslo: Universitetsforlaget.

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.

Sist faglig oppdatert 05.02.2021