Talemål i Norden

Norge og Sverige grenser mot hverandre. Folk har beveget seg mellom de to landa til alle tider. Norsk og svensk likner derfor ganske mye på hverandre i uttale, selv om svenskene mangler de norske diftongene. For oss nordmenn er svensk talemål lettere å forstå enn dansk talemål.

Men å lese dansk er lett. Det kommer av at norsk og dansk har felles ordforråd. Det svenske språket har mange ord som er fremmede for oss fordi de stammer fra tysk og fransk. Noen ord har til og med ei helt annen betydning. Blant annet ber svenskene om glass når de har lyst på en iskrem. Ordet glass kommer fra fransk: glace.

Det finske språket er svært forskjellig fra språket i de øvrige nordiske landa, fordi det tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Minoritetsspråka samisk og kvensk, som snakkes både i Norge og Sverige, tilhører samme språkfamilie som finsk.

En internordisk språkundersøkelse viser at vi nordmenn forstår nabospråka bedre enn svensker og dansker gjør. Hvorfor er det slik? Se Aftenposten Nordiske ungdommer forstår hverandre ikke

Ei forklaring er at vi har større språkkompetanse enn våre naboer fordi vi er vant til variasjon både i tale og skrift. Vi har to norske skriftspråk, og bruk av dialekt er vanlig i norsk radio og fjernsyn.

Ei annen forklaring er at Norge har vært i union med både Danmark og Sverige, og at vi derfor har måttet lære oss å forstå makthaverne i våre naboland. Helt fram til 1950-åra hadde jo Norge en konge som snakket dansk!

Maktbalansen i Norden påvirker språklige holdninger. På 70-tallet var svenskene "storebror" i Norden, og sleit med å forstå dansk og norsk. I åra etter årstusenskiftet jobbet mange svenske ungdommer på restauranter og hoteller i Norge. Kanskje er det slik at norsk oljeøkonomi har endret noe på maktbalansen, og dermed på svenskenes evne til å forstå norsk?