Hva er åpen og skjult argumentasjon?

Forskjellen mellom åpen og skjult argumentasjon handler om påvirkning. Hvis argumentasjonen i framstillinga av et standpunkt er åpen, vil det si at argumentene er lette å oppdage. Da er det lettere å sjekke om de stemmer og å ta stilling til dem. Skjult argumentasjon kan påvirke oss uten at vi en gang er klar over det.

Et spørsmål som blir diskutert, er hvorvidt vindkraft er en grønn energikilde. Ett argument for vindkraft er at det er en av energikildene som har minst negative konsekvenser, på linje med vannkraft.

Dette er et eksempel på åpen eller direkte argumentasjon. Standpunktet (for vindkraft) begrunnes med en faktapåstand du kan undersøke (har like få negative konsekvenser som vannkraft), særlig hvis de som sier det, oppgir kildene sine.

I et debattinnlegg i Nationen beskriver forfatteren vindkraft-motstandere slik:

I likhet med Miguel de Cervantes sin karakter, Don Quijote, forveksler også aksjonsgruppene vindmøllene med onde kjemper.

Denne sammenlikningen er et eksempel på skjult eller indirekte argumentasjon. Argumentasjonen spiller på følelser, og påvirker oss uten at vi er helt bevisste på det. Don Quijote er en romankarakter som er både gal, latterlig og tragisk, og sammenlikningen gjør at disse egenskapene "smitter over" på inntrykket vi får av vindkraft-motstanderne. Dette er en måte å svekke troverdigheten til meningsmotstanderne på som kan være vanskelig å oppdage.

Den delen av argumentasjonen som er faktabasert og kan etterprøves, kaller vi ofte for åpen eller direkte argumentasjon. I tekster som skal informere om et tema, er denne typen argumentasjon den klart viktigste, fordi vi her stiller strenge krav til at argumentene er saklige og etterprøvbare. En slik argumentasjonsform er det samme som det vi kaller logos-appell i retorikken.

Argumentasjon som hovedsakelig appellerer til følelsene, kaller vi gjerne for skjult eller indirekte argumentasjon. Dette er det samme som betegnelsen patos-appell fra retorikken. I tillegg kan etos-begrepet også beskrive skjult argumentasjon, når argumentasjonen går ut på å presentere seg som troverdig og velvillig.

Som mottakere er vi ikke alltid bevisste på en slik indirekte påvirkning, og det er lett å la seg rive med når det er sterke følelser som settes i sving. Derfor kan skjult eller indirekte argumentasjon være vanskeligere å møte med et kritisk blikk enn argumentasjon som er direkte.

Når vi undersøker den indirekte eller skjulte argumentasjonen i en tekst, ser vi etter:

• hvilke holdninger og følelser forfatteren spiller på
• hvilke språklige virkemidler forfatteren bruker for å påvirke leseren
• hva forfatteren gjør for å framstå med troverdighet og autoritet

• Positivt eller negativt ladde ord
  Hvilke ord som blir valgt til å beskrive et saksområde, er ofte ikke tilfeldig, og sterkt negativt eller positivt ladde ord kan vekke sterke følelser og påvirke hvordan vi ser på en sak. I debatten om flyktninger kan ord som "lykkejeger", "migrasjonsbølge" og "økonomiske migranter" vekke sterke negative følelser. På den andre siden kan ord som "medmennesker" og "mennesker på flukt fra krig" vekke følelser som medlidenhet og solidaritet.

• Retoriske spørsmål
  Dette er spørsmål som blir stilt for at mottakeren skal komme til en gitt konklusjon. Dette er altså et spørsmål som ikke har som mål å innhente informasjon, men som er ment som et retorisk grep. Et eksempel på dette ser vi i den omstridte kronikken Drøm fra Disneyland av Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen: "Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur?" Spørsmålet var stilt til Arbeiderpartiet, og var nok ikke en forespørsel om faktainformasjon fra AP, men er lett å lese som en anklage om at de har erstattet norsk kultur med flerkultur.

• Ikke-nøytral framstilling av motstanderens argumenter
  Dette handler om hvilke ord du bruker for å gjengi motpartens argumenter på. Det er stor forskjell på å si at noen påstår og at noen mener. Ordet påstår skaper tvil om hvor holdbart det som blir sagt er, mens mener er mer nøytralt.

• Direkte tiltale
  En måte å påvirke oss på, er å bruke pronomenet "du", "dere" eller "vi" på en måte som gjør at vi føler at budskapet angår oss på en personlig og direkte måte, og at avsenderen bryr seg om akkurat deg. Vi kan si at avsender prøver å skape en følelse av intimitet eller fellesskap som gjør at mottaker føler seg forpliktet til å stå sammen med avsenderen i standpunktet. Et eksempel er leserinnlegget i Dagsavisen, der avsender henvender seg med et "du" direkte til daværende minister Sylvi Listhaug, samtidig som hun prøver å inkludere Listhaug i et "vi" som skal skape et trygt samfunn:

  Hvilke signaler sender du som minister når den slags ytringer får plass på dine sosiale medier. Vil ikke dette fremme og legemliggjøre mer segregering og stempling av innvandrere? Om vi skal kunne bevare norske verdier og gi kommende generasjoner et godt og trygt samfunn å vokse opp i, er vi nødt til å akseptere og fremme det mangfoldige Norge.

Den indirekte argumentasjonen krever et kritisk blikk og en bevissthet om språkbruk og kommunikasjon. Når du er klar over at å kommunisere ikke kun handler om å overføre informasjon, er det et godt utgangspunkt for å forstå at ord kan påvirke oss på mange måter.

Videoen under fra Den norske kirke ble laget for å påvirke debatten om flyktninger i en mer positiv retning – hvordan tolker du valget av ord her?

Den norske kirke på YouTube: En film om flyktninger og menneskeverd