Retorisk situasjon i endring
Del 1: Hva assosierer dere med "olje"?
Ta ei idémyldring i klassen: Hva assosierer dere med ordet "olje"?
Ordet "eventyr" blir ofte brukt om norsk oljehistorie. Hvorfor det?
Er dere enige i at norsk oljeutvinning er "et eventyr"? Begrunn svaret.
Se filmen "Olja, et eventyr" om den norske oljehistorien (under). Diskuter deretter positive og negative sider olja har for Norge (og verden).
Del 2: "Det norske oljeeventyret"
Se filmen "Det norske oljeeventyret" fra Norsk olje og gass på Vimeo.
Filmen ble publisert i 2013. Mener dere at denne filmen kunne vært utforma på samme måte i dag? Begrunn svaret.
I reklamefilmen blir det alludert til norske folkeeventyr. Hvilken funksjon har dette?
Vurder hvordan den retoriske situasjonen og kairos har endra seg fra 2013 til i dag.
Relatert innhold
Del 3: "Verdens tøffeste jobb" – førsteinntrykk
Aker BP leter etter og produserer olje på norsk sokkel. Hvordan omtaler et norsk oljeselskap jobben de gjør i dag?
Jobb aleine
Les artikkelen "Verdens tøffeste jobb" på hjemmesidene til Aker BP.
Skriv ned førsteinntrykket du får av Akers omtale av seg selv. Legg vekt på dette:
Hva er formålet med denne teksten? (Hva vil Aker overbevise mottakerne om?)
Hvordan prøver Aker å nå fram til det retoriske publikummet?
Jobb i grupper
Sammenlikn svara deres.
Hva vil dere si er den viktigste forskjellen på filmen "Det norske oljeeventyret" fra Norsk olje og gass (2013) og "Verdens tøffeste jobb" (2022)?
Del 4: I dybden på retorikken til Aker BP
Foreløpig har vi sett overfladisk på teksten "Verdens tøffeste jobb". Men for virkelig å forstå hva avsenderen av teksten ønsker å oppnå, må vi nærlese den. Da kan vi "avsløre" avsender og fatte hvilke virkemidler som brukes for å nå fram med budskapet.
Sitt i par, diskuter og skriv ned svar på disse oppgavene:
A. Hva vil de egentlig si oss?
Det andre avsnittet på sida lyder slik:
Energi er uløselig knyttet til livene som mennesker over hele verden lever. Derfor påvirker en global omveltning i energikjeden oss alle. Disse endringene krever massiv finansiering. Det samme gjør nye næringer og arbeidsplasser. Samtidig vil vi sikre velferdssamfunnet. Dette er en enorm utfordring.
Forstår dere hva Aker prøver å si dere her? Gjengi med egne ord.
Hvordan har Aker utforma avsnittet for å peke på olja som både problem og løsning?
B. Positivt verdiladde ord
Aker-selskapene er i full gang med å bidra til å kutte utslipp, produsere fornybar energi og skape nye arbeidsplasser. Vi løser store utfordringer ved å kombinere investeringsvilje og ny digital teknologi med kompetansen til kreative problemløsere.
Et viktig virkemiddel i dette utdraget er positivt verdiladde ord. Finn dem og skriv dem ned.
Hvilken funksjon har de positivt verdiladde orda i avsnittet?
C. En dynamisk tekst
Skroll ned til underoverskrifta "Vi er en del av løsningen" kommer opp. Les de to avsnitta som hører til denne og legg merke til bakgrunnen.
Hvordan vil du si at Aker prøver å overbevise deg om saken sin her?
Bak avsnittene er det en dynamisk tekst med en oljeplattform og en film av Chuck Norris. Hvorfor tror dere nettopp disse to modalitetene er satt sammen?
D. Logos og etos
Les de tre avsnittene under. Vurder hvordan Aker bruker logos og etos for å overbevise mottakeren om at olje og gass er framtidas løsning, og at de er riktig selskap for å gjøre jobben med å utvinne olja:
Så samtidig som mer og mer av energien vi bruker vil bli fornybar, vil det være behov for olje og gass i lang tid fremover. Dette er olje og gass som ikke bare brukes til energi, men også som råstoff til produkter vi omgir oss med i våre daglige liv.
Vi mener at de som produserer olje og gass med lavest utslipp og lavest kostnader blir morgendagens vinnere. Det er hva vi sikter mot, og vi starter med å redusere våre egne utslipp.
Men Aker BP stopper ikke der. Å forvalte en felles naturressurs betyr at vi også forvalter tilliten som er vist oss. Vi er det ansvaret bevisst. Derfor må hele olje- og gassnæringen forstå alvoret i dagens situasjon. Fellesskapets verdier må forvaltes på en måte som gir mer tilbake til samfunnet.
E. Oppsummer og vurder
Les resten av verbalteksten. Legg merke til de dynamiske tekstene i bakgrunnen. Diskuter deretter:
Hva mener dere Aker prøver å oppnå med denne teksten?
Hvilke virkemidler bruker de for å oppnå dette?
Mener dere at de lykkes? Begrunn svaret.
Del 5: Den retoriske situasjonen
Når vi skal overbevise, er både tekstens innhold, form og mottakelse avhengig av den retoriske situasjonen. Det vil si at dere må se på hvilket problem avsenderen prøver å løse med teksten, hvem de prøver å nå fram til med den retoriske teksten, og hvilke hensyn de har tatt til omstendighetene når de har utforma den.
Diskuter disse spørsmålene. Bruk gjerne hjelpespørsmålene i kollapsboksen under når dere diskuterer:
Hva er det påtrengende problemet?
Hvem er det retoriske publikummet?
Hva er de tvingende omstendighetene?
Litt hjelp på veien?
Det påtrengende problemet:
Når dere skal diskutere hvilket problem avsenderen, altså Aker, prøver å løse, må dere kople det sammen med det dere mener er tekstens mål.
Dette er ikke en reklame som prøver å selge et produkt til en mottaker. Hva er budskapet de ønsker å nå fram med?
Det retoriske publikummet
Hvem prøver Aker å påvirke med budskapet sitt?
Hvordan viser teksten at Aker tar hensyn til at det retoriske publikummet kan være skeptisk til oljeutvinning?
Hvilke argumenter bruker de for å overbevise et skeptisk retorisk publikum om at oljeutvinning er helt greit?
De tvingende omstendighetene
Klimakrisa er en tvingende omstendighet Aker må ta hensyn til. Hvorfor det? Og hvordan gjør de det?
Hvordan begrenser klimakrisa hva Aker kan si?
Aker har også noen fordeler når de skal selge budskapet sitt. Stikkord er arbeidsplasser, velferdsstat og oljefondet. Vurder oljas betydning for Norge, og hvordan Aker bruker disse fordelene for å nå fram med teksten sin.
Del 6: Skriv et avsnitt om den retoriske situasjonen
Skriv et avsnitt der du sammenlikner den retoriske situasjonen til de to tekstene. I avsnittet skal du skrive om dette:
Det påtrengende problemet de to tekstene prøver å løse er ulikt. Beskriv dette.
Hvordan viser tekstene at tankesettet til det retoriske publikummet anno 2013 og i dag kan ha forandra seg?
Ordvalg og bruk av virkemidler er ulike i tekstene. Årsaken er at de tvingende omstendighetene har endra seg fra 2013 til i dag. Hvordan da?