Kontekst, kairos og aptum

Ordet kontekst betyr "sammen med teksten", altså "sammen med det som blir sagt eller skrevet". Både tida, stedet, gjenstander, roller og kulturen kan være en del av konteksten til en tekst. Konteksten avgjør hva vi sier, hvordan vi ordlegger oss, og hvordan vi oppfatter det noen sier.

Når du skal overbevise noen, eller når du skal vurdere om andre lykkes med å overbevise, kan du ta utgangspunkt i de retoriske begrepene kairos og aptum. De to begrepene er beslekta, men ikke helt like. Kairos handler enkelt sagt om å å utnytte situasjonen til sin egen fordel. Aptum handler derimot om å tilpasse teksten til situasjonen ut ifra hva som er hensiktsmessig eller akseptert i samfunnet.

Kairos

Vil du overbevise, må du ikke bare vite hva du skal si eller hvordan du skal si det – du må også kunne velge det rette tidspunktet. Det greske ordet kairos kan oversettes med "det rette øyeblikket". I dagligtale snakker vi gjerne om "timing". God timing krever at du har "antennene ute" og leser situasjonen, slik at du kan tilpasse argumentene, virkemidlene og stilen din til situasjonen.

Har du opplevd den gode følelsen av å komme med en kommentar eller et poeng på akkurat det rette tidspunktet? Husker du hvor bra det føles når alle nikker bekreftende eller ler med deg? Kanskje har du også opplevd å bomme totalt med timinga og følt den påfølgende kleine stemninga, eller rett og slett at du har gjort folk sinte eller lei seg. Poenget som fungerte så fint den ene dagen, slo ikke an i det hele tatt den neste dagen. En erfaren og dyktig taler eller skribent klarer å se og utnytte det rette øyeblikket for å si eller skrive noe.

Kairos og kontekst

Kairos henger nøye sammen med konteksten. Hva som er det rette øyeblikket, avhenger nemlig av situasjonen eller kulturen. Hva er saken, hvem er publikummet, og hvilke omstendigheter er med på å påvirke valga avsender kan ta?

Å bruke kairosbegrepet

Siden kairos er gresk, er det ikke så lett å bruke begrepet på norsk. Du kan si at avsenderen tar hensyn til eller utnytter kairos på en god eller mindre god måte. Det går også an å si at avsenderen utnytter situasjonen godt, griper øyeblikket eller har god timing.

Aptum

Begrepet aptum er henta fra latin og betyr "passende, velegna". Det er også vanlig å bruke orda "høvelig" eller "sømmelig". Du trenger aptumbegrepet når du vurderer om noe i teksten eller konteksten egner seg eller er hensiktsmessig i forhold til noe annet i teksten eller konteksten. Passer språket til publikum? Er det hensiktsmessig å rope budskapet for å oppnå det du vil? Sømmer det seg å fortelle en vits i akkurat denne situasjonen? Er det temaer som passer bedre enn andre i konfirmasjonstalen?

Aptum og kontekst

Alle samfunn har normer for hva som "sømmer seg", altså hva som er greit eller ikke greit å gjøre eller si i ulike situasjoner. Det er kanskje greit å klemme vilt fremmede mennesker på en fotballkamp, men ikke på toget. Du kan kanskje si "Ikke vær dust, a" til kompisen din, men ikke til læreren din.

Å bruke aptumbegrepet

Skal en retorisk tekst være virkningsfull, må alt i og rundt teksten "stemme" i forhold til hverandre. Hvis alt er i balanse, og forholdet mellom elementene er hensiktsmessig og høvelig, kan du si at teksten eller avsenderen tar hensyn til aptum eller følger krava til aptum. I motsatt tilfelle kan du si at teksten eller avsenderen bryter krava til aptum.

Forholdet mellom kairos og aptum

Professor i retorikk, Jens Kjeldsen, skriver dette om forholdet mellom kairos og aptum:

"Sokrates peker på to vesentlige forhold for god retorikk. For det første: fornemmelsen for det rette øyeblikket, som vi altså kaller kairos. For det andre: fornemmelsen for det taktfulle og for det passende forhold mellom de forskjellige elementene i talesituasjonen og selve talen. Det kaller vi med et latinsk uttrykk for aptum."
(Jens Kjeldsen, 2004, s. 67)

Det ligger i forklaringa av begrepene kairos og aptum at både avsender og mottaker vil ha ulike oppfatninger av hva som passer eller ikke. Det kan være små detaljer vi er uenige om, eller vi kan se hele teksten som upassende i situasjonen. Normene vi bruker når vi vurderer tekstens aptum, er i stor grad kulturbestemte. Samtidig fins det noen allmenne oppfatninger av hva som er høflig og uhøflig.

I dag vil mange le litt oppgitt over Hitlers ordbruk og kroppsspråk. Vi syns han er latterlig, og at han prøver å overbevise med for mye patos. I Tyskland på 30-tallet var konteksten derimot annerledes: Folket led under arbeidsledighet, de var sultne og fortvila. Hitler tolka konteksten godt og klarte å overbevise over 40 % av Tysklands befolkning om å stemme på ham. Hvorfor han lyktes med det, kan vi forklare både ved hjelp av aptumbegrepet og kairosbegrepet. Eksemplet viser hvor avgjørende konteksten er for kommunikasjonen. De retoriske grepa Hitler bruker, hadde nok ikke slått an i vestlige demokratier i dag.

Et annet eksempel som viser at det fins ulike oppfatninger, er reaksjonene på den amerikanske presidenten Donald Trumps taler. Du vil finne mottakere både i Norge og i USA som syns det er befriende med den direkte talen hans og den uformelle språklige stilen. De føler at han snakker "deres språk", og de er enige i det han sier. Slik kan det å bryte med vedtatte normer for statsledere, bli noe positivt for ei bestemt mottakergruppe.

Selv om du finner Trump-tilhengere i Norge, er det ganske mange her i landet som reagerer negativt på hans væremåte, spesielt når han holder offisielle taler. Hvorfor er det slik? Ei forklaring er at det fins noen allmenne oppfatninger av hvordan en statsleder skal oppføre seg. Vi forventer at han eller hun skal være høflig og ha en formell stil. Det gjelder alt fra klær til valg av tema, kroppsspråk og ordbruk.

Kjeldsen J. (2004). Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus forlag.

Bakken J. (2014). Retorikk i skolen. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.