Hopp til innhold

Oppgave

"Pigen på anatomikammeret" – ei logisk nøtt

Av og til er dikt så logiske, at de kan virke som et mattestykke. For å oppdage dette må du studere diktet nøye. Nå skal du få prøve deg på et dikt av Wergeland og se om du klarer å oppdage logikken.

LK20

Mange syns at Henrik Wergelands dikt er vanskelige å forstå. Det er ikke rart! Språket virker gammeldags for oss på 2000-tallet, og mange av dikta er så fulle av språklige bilder, at det kan være vanskelig å forstå innholdet.

Det er et slikt dikt vi skal lese nå. Derfor kommer vi til å lese diktet i flere etapper, der målet er at du skal få økt forståelsen etter hvert. Du vil også kunne få hjelp underveis.

Oppgave 1. Et romantisk dikt som ei logisk nøtt

I denne oppgava skal du først lese og forstå innholdet i diktet "Pigen på anatomikammeret" og deretter prøve å finne den indre logikken i teksten.

Etappe 1: Hva betyr tittelen?

I 1836 gav Henrik Wergeland ut diktet "Pigen paa anatomikammeret".

Diskuter i grupper:

  • Forstår dere tittelen? Hva betyr "pige" og hva betyr "anatomikammeret"? Hvis dere ikke vet, så bruk ordboka Naob.no.
  • Hvilke forventninger gir tittelen? Hva tror dere diktet kan handle om?
  • Diktet har et "lyrisk jeg", en mann. Hva kan være yrket hans?

Etappe 2: Les og forstå

  1. Les først diktet stille for deg selv. Trykk på alle ordforklaringer underveis i lesninga om du trenger hjelp til å forstå ord. Skriv ned alt du forstår i diktet og alt du ikke forstår.
  2. Gå sammen i par. Les diktet høyt for hverandre. Gjør det samme som i forrige oppgave.
  3. Skriv ned spørsmål til diktet som dere gir til læreren deres. Be hen gå gjennom spørsmålene for å hjelpe dere til en bedre forståelse av teksten.
  4. Det er viktig at dere forstår motivet i diktet godt før dere går videre til neste etappe. Les derfor gjennom "Lesehjelp til Pigen på anatomikammeret" under selve diktet, om dere fortsatt er i tvil om hva som skjer i diktet.

Pigen på anatomikammeret

– – – – Jo det er Hende! O lys hid!
Og slip Kniven end paaglid
i denne Hjerte!
O, der er Vittighed
i Lampens Blik, som stirrer ned
paa denne døde Smerte.

Saa kold dengang den saae
den stolte Verden jo derpaa?
Og frække Øine skar
det Slør igjennem tidligt, som
den stakkels Piges Fattigdom
af gyldne Drømme bar.

Som Blomst i Isen frosset ind
jeg seer et Træk paa denne Kind,
som vel jeg bør at kjende.
Thi Fryden i min
før altfor høit min Skulder steeg
– – o var den ikke Hende.

Tvertsover boed’ Hun for os,
i født som i sit
paa Taget
Folk kun fatted ,
at Blod saa fagert og saa
af Fattigfolk var kommen.

Ak, mangt sligt dog jeg
som Pragt
som !
Dem Skjebnens Haand for vel tog
og Syndens Spor dem
som Sneglens Sliim paa Løvet.

(Henrik Wergeland, 1836)

Lesehjelp til "Pigen på anatomikammeret"

– – – – Jo det er Hende! O lys hid!
Og slip ei Kniven end paaglid
i denne Armes Hjerte!
O, der er rædsom Vittighed
i Lampens Blik, som stirrer ned
paa denne døde Smerte
.

(Diktet starter med et utrop fra det lyriske jeget. Han jobber i et anatomikammer – et sted der lik dissekeres. Foran ham ligger liket av noen han kjenner igjen, og han ber om at dissekeringen stoppes.)

Saa kold dengang den aanded saae
den stolte Verden jo derpaa?
Og frække Øine skar
det Slør igjennem tidligt, som
den stakkels Piges Fattigdom
af gyldne Drømme bar.

(Det lyriske jeget tenker tilbake. Vi forstår at han minnes den døde jenta, og han sier at den unge jenta ble født i fattigdom og hadde "gyldne drømmer" som verden og "frække øine" etter hvert som livet hennes utviklet seg, ødela.)

Som Blomst i Isen frosset ind
jeg seer et Træk paa denne Kind,
som vel jeg bør at kjende.
Thi Fryden i min Barndomsleeg
før altfor høit min Skulder steeg
– – o var den ikke Hende.

(Han ser på henne som ligger død foran seg og prøver å huske hvor han har henne fra. Han finner ut at de lekte sammen med stor glede da de begge var barn.)

Tvertsover boed’ Hun for os,
i Armod født som i sit Mos
paa Taget Stedmorsblommen.
Fornemme Folk kun fatted svært,
at Blod saa fagert og saa skjært
af Fattigfolk var kommen.

(Han minnes videre at de bodde tvers over hverandre, og at hun kom fra fattige kår. Men hun var vakker både innvendig og utvendig, så vakker at velstående mennesker ikke kunne fatte det.)

Ak, mangt sligt Aasyn dog jeg saae
som Maanedsrosens Pragt forgaae,
som Sommerfuglestøvet!
Dem Skjebnens Haand for haardt vel tog
og Syndens Spor dem overjog
som Sneglens Sliim paa Løvet.

(Det lyriske jeget sier at han har sett dette skje med mange fattige jenter. De ender opp i fortvilelse og prostitusjon, til tross for at de er uskyldige og fulle av forhåpninger som små barn.)

Etappe 3: De språklige bildene i diktet

Wergeland brukte mange språklige bilder i dikta sine, og siden han var en romantiker, valgte han ofte bilder fra naturen.

Strek under de språklige bildene i diktet og sett riktig navn på dem. Her er det eksempler på metaforer, besjelinger og sammenligninger.

Etappe 4: Logikk og lyrikk

Når du har forstått motivet i diktet og sett på den utstrakte bruken av språklige bilder, er det på tide å gå tettere inn i teksten. Wergeland var kjent for å skrive spontant, og dikta kan se ut som de er skrevet etter innfallsmetoden, men om du nærleser "Pigen på Anatomikammeret", vil du se at dette slett ikke er tilfelle.

Jobb i par:

  1. Gjør oppgava som heter "klassifiser de språklige bildene i diktet under". Her skal du plassere noen utvalgte språklige bilder fra diktet til venstre eller høyre.
  2. Studer de språklige bildene etter at du har klassifisert dem og les gjennom diktet en gang til. Nå kommer det en påstand dere skal prøve å fullføre:

    • "Alle de språklige bildene som er positive, brukes til å beskrive ..., mens de negative beskriver ..."
  3. Sammenlign med andre i klassen. Har dere skrevet det samme? Hvis ikke – begrunn for hverandre!

Etappe 5: Språklige bilder og tema

Diskuter i plenum:

  1. Hva mener dere er temaet i diktet?
  2. Hvordan har Wergeland brukt språklige bilder for å framheve temaet?
  3. Hvordan kan nærlesning av dikt hjelpe dere til å forstå litteratur bedre?

Oppgave 2

Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var kjent for å være fiender. De var for eksempel veldig uenige om hvordan dikt skulle skrives. Les fagartikkelen om Wergeland og Welhaven og finn ut hva de var uenige om:

Oppgave 3

  1. Les og tolk diktet "Det tornede tre" (under).
  2. Sammenlign tematikken i diktet med Henrik Wergelands "Pigen paa anatomikammeret".
  3. Skriv en argumenterende tekst der du viser at Johannes Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland ikke var så ulike som alle skal ha det til. I argumentasjonen din skal du vise til tematikken i "Pigen paa anatomikammeret" og "Det tornede tre".
  4. Diskuter om temaet i tekstene er relevant i dag.

Det tornede tre

Ynder du treet, da må du ei hade
Den hvasse torn mellom blomster og blade;
Da treet var ungt med den blødeste hud,
Ble det et stanset, forkommet skud:
En torn er en kvist, der har taget skade.

Tenk, hva et spirende liv må lide,
Hvor mørket ruger og tåkene skride!
Ja, se deg om på den fattige plett,
Hvor treet led og ble tornekledt,
Og bar dog blomster, duftende, blide.

Blant all den glede, en vår utfolder,
Er tornen et savn, som planten beholder.
Den siger i vekstenes stumme sprog:
"jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog
en større smerte enn jeg forvolder."
(J.S. Welhaven, 1838)

Sist oppdatert 20.11.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Mennesket og maktene