Hopp til innhold

Litterære tekster

Voluspá - Volvas spådom

Voluspá på nynorsk ved Jackson Crawford.

LK20LK06

De ti første strofene er lagt ut med både oversettelse/gjendiktning og med en norrøn versjon.

1.

Høyr på meg,

alle klasser av menn,

de større og mindre

born åt Heimdall;

du bad meg koma, Odin,

bad meg fortelja kva eg hugsar

av dei fyrste tinga som hende

hjå gudane og menn.

1.

Hljóðs bið ek allar

helgar kindir,

meiri ok minni

mögu Heimdallar;

viltu at ek, Valföðr,

vel fyr telja

forn spjöll fira,

þau er fremst of man.

2.

Eg hugsar jotnane,

fødde så lenge sidan;

i dei gamle dagane

fostra dei meg.

Eg hugsar ni verder,

ni jotnekvinner,

og sådet

som Yggdrasil voks frå.

2.

Ek man jötna

ár of borna,

þá er forðum mik

fædda höfðu;

níu man ek heima,

níu íviðjur,

mjötvið mæran

fyr mold neðan.

3.

Det var i byrjinga,

i tida hans Yme,

då det var ingen sand, ingen sjø,

ingen svale bylgjer,

inga jord,

ingen himmel,

ikkje noko gras,

men berre Ginnungagap.

3.

Ár var alda,

þar er ekki var,

var-a sandr né sær

né svalar unnir;

jörð fannsk æva

né upphiminn,

gap var ginnunga

en gras hvergi.

4.

Men Odin og brørne hans

laga jorda,

det var dei

som laga Midgard.

Sola skein sunnan

på hallene deira

og landet vart grønt

med veksande planter.

4.

Áðr Burs synir

bjöðum of yppðu,

þeir er Miðgarð

mæran skópu;

sól skein sunnan

á salar steina,

þá var grund gróin

grænum lauki.

5.

Sola, ven hans månen,

skein sunnan,

medan dei himmelske hestane

drog henne austan.

Men sola visste ikkje enno

kvar ho kvilte om kveld,

stjernene visste ikkje enno

kvar dei laut stå i himmelen,

månen visste ikkje enno

kor mykje kraft han hadde.

5.

Sól varp sunnan,

sinni mána,

hendi inni hægri

um himinjöður;

sól þat né vissi,

hvar hon sali átti,

máni þat né vissi,

hvat hann megins átti,

stjörnur þat né vissu

hvar þær staði áttu.

6.

Då gjekk alle gudane

til tronene sine,

dei heilage gudane,

og dei avgjorde dette:

dei gav namna til

natta og timane,

morgonen,

middagen,

ettermiddagen og kvelden,

så at dei kunne vita tida.

6.

Þá gengu regin öll

á rökstóla,

ginnheilög goð,

ok um þat gættusk;

nótt ok niðjum

nöfn of gáfu,

morgin hétu

ok miðjan dag,

undorn ok aftan,

árum at telja.

7.

Gudane møttest

på Idavollen.

Der laga dei

tempel og høge heilagdomar.

Dei laga smider,

dei laga edelsteinar,

dei laga tenger,

og andre verkty.

7.

Hittusk æsir

á Iðavelli,

þeir er hörg ok hof

hátimbruðu;

afla lögðu,

auð smíðuðu,

tangir skópu

ok tól gerðu.

8.

Dei leika i graset,

dei var glade;

mellom dei var det ingen

mangel på gull.

Men tre

jotnekvinner kom,

vonde jotnekvinner

frå Jotunheim.

8.

Tefldu í túni,

teitir váru,

var þeim vettergis

vant ór gulli,

uns þrjár kvámu

þursa meyjar

ámátt mjök

ór Jötunheimum.

9.

Då gjekk alle gudane

til tronene sine,

dei heilage gudene,

og dei avgjorde dette:

dei skulle laga

kongen over dvergane

frå blod hans Yme

og hans ròtne lemer.

9.

Þá gengu regin öll

á rökstóla,

ginnheilög goð,

ok um þat gættusk,

hverir skyldi dverga

dróttir skepja

ór Brimis blóði

ok ór Bláins leggjum.

10.

Då laga dei Motsognir,

han var kongen

over alle dvergar,

og dei laga Duren nest,

og dei laga mange andre

menneskeliknande kvikende,

dvergar frå jorda,

og Duren gav dei namn:

10.

Þar var Móðsognir

mæztr of orðinn

dverga allra,

en Durinn annarr;

þeir mannlíkun

mörg of gerðu

dvergar í jörðu,

sem Durinn sagði.

Publisert etter avtale med Jackson Crawford og Heimskringla.no.

Sist oppdatert 26.03.2018
Rettighetshaver: heimskringla.no

Læringsressurser

Mennesket og maktene