Hopp til innhold

Litterære tekster

Den stundesløse

Komedien Den stundesløse (1723) av Ludvig Holberg handler om en mann som stresser uten å få gjort noe som helst. I dette utdraget møter du først stuepiken Pernille som forteller om den travle sjefen sin, Vielgeschrey. Deretter kan du lese scene 4 fra stykket, hvor Vielgeschrey er i fri utfoldelse.

LK20

(Språket er modernisert.)

Scene 1

Pernille

Det skrives nå så mange komedier i verden, og ingen skriver om en stundesløs. Hvis noen ville ta for seg en slik, kunne jeg fortelle mye om min herre. Man vil vel si at slike karakterer er morsomme, og at ingen tenker på dem, men det finnes en mengde slike stundesløse folk her i landet som støyer som om de blir sinnsyke over ingenting, akkurat som det er visse folk som kan ha ti ting i hodet på en gang og likevel er ganske uvirksomme.

Jeg husker for noen år siden da jeg tjente hos en landdommer, og jeg engang reiste med hans frue, da kom vi innpå veien til en kone, som tok vel imot oss, men syntes å gjøre altfor mye ut av det. Så var hun i stuen, så i kjelleren, så satte hun seg på hyllen, så under bordet, så kranglet hun med piker, så med gutter. Vi bad henne ti ganger om at hun ikke skulle gjøre seg umake for vår skyld, for vi kunne nøye oss med noen smørbrød. Hun tørket svetten av seg ti ganger og bad oss ha tålmodighet en halvtimes tid. Fruen svor for meg at hvis hun hadde visst at konen ville ha gjort sånt vesen, hadde hun tatt inn på kroen. For hun ville nødig stå i gjeld til konen fordi hun hadde en sak for Landstinget. Endelig blir bordet dekket, og da ventet jeg i det minste å se en postei til første rett, men alt strevet førte bare til en klumpete melgrøt og åtte hardkokte egg.

Men det var da noe. Kunne hr. Vielgeschrey bare med all sin støy gjøre så pass som et egg, var det ikke så forunderlig som det er. Dersom han bare gjorde det for å fordrive kulde eller skjørbuk, kunne man si at noe ble gjort. Således bar en gammel magister fordum om vinteren brenne oppå sitt kammer av kjelleren, og siden av kammeret ned i kjelleren igjen, så lenge inntil han ingen varme mer behøvde. Men herren arbeider ikke på noe, det er ikke noe, og det blir ikke til noe.

(…)

Scene 4

Vielgeschrey, Pernille, Lars Dintfass, Christoffer Federmesser, Jens Sandbüchs.

(Pernille setter seg ned ved bordet for å skrape pennefjær, og Vielgeschrey kommer inn i sin slåbrok etterfulgt av fire skrivere, alle med pennefjær bak ørene)

Vielgeschrey (går fram og tilbake stirrende på et stykke papir, roper:) Lars Dintfass!

Lars (løpende til ham). Ja, herre.

Vielgeschrey (gående til den andre siden). Lars Dintfass!

Lars. Her er jeg, herre.

Vielgeschrey (gående til den andre siden, stirrende). Christoffer Federmesser!

Christoffer (løpende til ham). Hva befaler herren?

Vielgeschrey. Hva vil du? Du ser jo at jeg har mye å gjøre.

Christoffer. Herren ropte på meg.

Vielgeschrey. Det var løgn. Vent til jeg roper på deg. Hvor er Jens Sandbüchs? Er han ikke til stede?

Christoffer. Jo det er han, herre.

Vielgeschrey. Jens Sandbüchs!

Jens (løpende til ham). Her er jeg, herre.

Vielgeschrey (går stirrende til den andre siden). Jens Sandbüchs!

Jens (løpende til ham). Hva befaler herren?

Vielgeschrey. Har du renskrevet kopien av forrige ukes utgifter?

Jens. Ja, herre, her er den.

Vielgeschrey. Er den konferert med kladden?

Jens. Ja, herre. Jeg og Christen Griffel diskuterte i dag morges.

Vielgeschrey. Dere diskuterte vel slik dere gjorde sist. Jeg tør slett intet passere uten at jeg har sett Gjennom det selv. Hva gjør du, Pernille

Pernille. Jeg sitter og skraper penner klare for skriverne.

Vielgeschrey. Det kan jeg like. Jeg har mer nytte av den jenta enn av alle dere andre døgenikter. Stå bare opp litt, Pernille. Jeg må sitte og konferere. Jens Griffel, les du! Du leser tydeligst.

Jens. Den 21. utgitt: (1) 3 riksdaler 2 mark arbeidslønn for herrens brune klær; (2) 4 mark for et par tøfler til Pernille.

Pernille. Det er sant. Jeg har glemt å takke herren for det. Jeg takker nådige herre. Jeg skal slite dem ut på herrens sunnhet.

Vielgeschrey. Du kan takke meg en annen gang, Pernille, ikke når jeg sitter i forretninger. Nå kunne vi allerede ha kommet et temmelig langt stykke videre hvis du ikke hadde kommet med den slags snakk. Les videre.

Jens Griffel. (3) for 4 pund kalvekjøtt 3 mark; (4) for 4 potter melk 1 mark; (5) drikkepenger for det fatet med råtne pærer som vi ble forært, 1 mark. Summa lateris 5 riksdaler 5 mark. (6) et pund kaffebønner 1 riksdaler. Hentet 2 skilling i tevann, 3 skilling til en kvint på jomfruens lut.

Vielgeschrey. Stopp! Les opp igjen. Hva fulgte etter de 2 skilling i tevann?

Jens Griffel. Etterpå følger 3 skilling til en kvint.

Vielgeschrey. Måtte de få en ulykke for deres kopiering og konferering. Etter de 2 skilling i tevann følger 1 skilling gitt i almisse til en tigger.

Pernille. Det var uforskammet å glemme sånt. Nå blir jo hele regningen gal.

Vielgeschrey. Ikke sant, Pernille? Er jeg ikke et ulykkelig menneske som har slike tjenere? I steden for å lette meg i mine forretninger gir de meg flere. Skriv nå om igjen, dere tosker, hver sin kopi, så vet jeg endelig at den må bli riktig.

Pernille. Vil ikke herren drikke te?

Vielgeschrey. Får jeg tid til å spise eller drikke? Nå har jeg to brev å skrive. Å skrive et brev skal kun være en bagatell, men bare for dem som ikke har forsøkt hva det er; for her skal på en gang tenkes på postpapir, penn, blek, lys, stempel, slik at en kan bli gal i hodet når man tenker på det.

Pernille. Herren glemte fremdeles å regne med lakk.

Vielgeschrey. Det er sant, Pernille, det er uendelig. Nå, skriver dere gutter der borte?

Skriverne. Ja.

Vielgeschrey. Hvor er alle mine skrivesaker, Pernille?

Pernille (flyr omkring). Her er postpapir, her er lakk, her er stempel.

Vielgeschrey. Denne piken kunne jeg ikke unnvære, for hun har memoriam localem.

(Setter seg ned for å skrive, men reiser seg straks)

Pernille!

Pernille. Herre.

Vielgeschrey. Har hønsene fått mat?

Pernille. Nei. Herren pleier selv å gi dem.

Vielgeschrey. Hvor er de osteskorpene jeg skar i går?

Pernille. De ligger borte i skuffen.

Vielgeschrey (kaster ut gjennnom vinduet). Tippe, tippe, tippe.


Sist oppdatert 21.04.2021
Skrevet av Ludvig Holberg

Læringsressurser

Helter