Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Skam og ære i dag

Sagaene fra vikingtida forteller at begrepene skam og ære gjennomsyret den norrøne kulturen. Men hvilken rolle har skam og ære i Norge i dag?

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Vikingkulturen

Det norrøne samfunnet var et såkalt kollektivistisk samfunn. Det vil si at storfamilien og gruppa har en viktigere rolle enn individet. Derfor var også hensynet til kollektivet tungtveiende. Om en mann eller kvinne gjorde noe som brøt med normene, kunne det føre til skam for hele familien. Likedan kunne individet opptre ærefullt, noe som kastet glans over alle i slekta.

Dagens kultur

I dag er ikke Norge lenger et kollektivistisk samfunn. I stedet dyrker vi selvstendighet og enkeltindividets valg og muligheter. Vi kan si at vi lever i et individualistisk samfunn. Selvfølgelig er mange av oss opptatt av kjernefamilien, men i motsetning til det norrøne samfunnet er det ikke slik at hele familiens omdømme nødvendigvis blir ødelagt om et medlem av den gjør noe galt.

Ære i Norge i dag

Om du søker på ordene "ære" "Norge" på internett, vil mange av søkeresultatene handle om

  • ære i vikingtida
  • ære i innvandrerkulturer

Betyr det at begrepet "ære" er gått ut på dato i det moderne og Norge?

Det er vanskelig å vurdere den kulturen vi lever i her og nå, så i denne artikkelen stiller vi spørsmål og undrer oss. Kanskje har du andre spørsmål og mulige svar? Skriv dem ned!

Les med et kritisk blikk

Les denne teksten om moderne skam og ære kritisk. Er du enig i synspunkta i artikkelen? Noter gjerne underveis i lesinga.

Ære og skam i innvandrerkulturer

La oss først gå inn på et av de vanligste treffa når vi søker på ordet "ære" på internett – den æreskulturen som noen innvandrergrupper har tatt med seg fra hjemlandet sitt til Norge.

Først og fremst vil mange forbinde ære med "æresdrap", "tvangsekteskap" og menn som passer på jentene i familien, så de ikke skal bringe skam over slekta. Kanskje forbinder du også denne æreskulturen med innvandrere fra muslimske land, som Pakistan, Afghanistan og Syria? Noen av disse innvandrerne kommer fra såkalte kollektivistiske kulturer og skal tilpasse seg den individualistiske levemåten i Norge.

Sofia Srour og Nancy Herz har kjempet mot minoritetsjenters manglende frihet. I serien Skamløs forteller de om – og intervjuer – kvinner som har opplevd problemer det kan føre til når de vokser opp i en familie der æreskulturen står sterkt.

Det skal sies at det nok ikke bare er kvinner som kan oppleve det som vanskelig å vokse opp i en æreskultur i det moderne Norge. Unge minoritetsmenn kan også føle seg presset til å velge partner fra samme kultur. Dessuten er det nok ikke alle som setter pris på rollen som søsteras eller kusinas moralske vokter. I tillegg er ikke homofili godtatt i visse innvandrermiljøer.

Ære og skam i kriminelle miljøer

Æresbegrepet står fortsatt sterkt i noen kriminelle miljøer. Her er det mange normer for hva som fører til heder og ære, og hva som fører til skam. Noen av disse idealene kan likne de norrøne machoverdiene: Det er viktig å holde ord, ikke være feig og vise handlekraft. Også aksepten for vold, som er uvant for de fleste "lovlydige" i Norge, kan vi finne igjen i de norrøne sagaene.

Et godt innblikk i dette miljøet gav journalisten Kjetil Østli oss i boka Politi & Røver (2009). Østli er akademiker, lite macho og lever et A4-liv. Han følger kriminelle Petter R. Hansen (pseudonym) i tre år. Hansens verdier og fortellinger om egne opplevelser gir leseren et innblikk i en verden som setter æresbegrepet høyt.

Men hva med ære hos A4-mennesket?

Samtidig er det slik at Østli i liten grad kjenner seg igjen i de kriminelles syn på ære og skam. Vil det si at ære bare eksisterer i konservative innvandrermiljøer og blant hardbarka kriminelle?

For å få et svar på spørsmålet kan det hjelpe å finne ut hva ordet "ære" rommer. For kanskje er det slik at vi ikke bruker ordet så ofte lenger, men har andre begreper som rommer det samme? I ordboka blir ære definert som både "respekt", "verdighet", "berømmelse" og "beundring".

Hvordan får individet berømmelse, og hvordan opplever det beundring i Norge i dag?

Idrett og ære

Mange vil nok si at idrettsheltene våre blir satt høyt. Når de står på podiet med gullmedaljen under store mesterskap, blir de beundra og hedra. Kanskje er det ikke bare de som er så gode at de kommer på TV, som opplever dette. Det å være god i sport som ungdom er ofte en snarvei til popularitet blant jevnaldrende.

Diskuter: Er dere enige i det som står her? Fører gode idrettsprestasjoner til ære i ungdomsmiljøer?

Skam og ære henger nøye sammen. De av idrettsheltene våre som har aller høyest status, står derfor i fare for å oppleve det største ærestapet. En av de store folkeheltene våre, Petter Northug, ble arrestert mistenkt for ruskjøring for andre gang i 2020. Da kan vi kanskje snakke om et ærestap? Riktignok viste blodprøven at han ikke var påvirka av narkotika mens han kjørte, men Petter Northug innrømma rusproblemer og sa at han "skamma seg". (Rasmussen & Strøm & Kjølberg, 2020).

Skole, karriere og ære

Skole er viktig for norske ungdommer. I dag er det slik at det er få jobber for dem som ikke fullfører skolen. Politikerne er opptatt av de som ikke fullfører skolen og er redde for at unge mennesker faller ut av samfunnet om de ikke har vitnemål fra videregående skole. Målet for mange ungdommer er å få gode karakterer, siden det er veien til studier som kan føre til en respektert jobb.

Kanskje er det slik at de som lykkes med dette – å få gode karakter, studere og få en "fin" jobb – blir sett opp til? Kan vi si at det er ærefullt å lykkes på skolen og på jobbmarkedet?

De siste åra har flere politikere tatt til orde for å heve statusen til yrkesfaga. Det er slett ingen skam å bli rørlegger, men har medisinstudenten på 22 år høyere anseelse enn den jevnaldra rørleggeren eller snekkeren som er i jobb?

Diskuter spørsmåla som blir stilt over. Vil dere si at noen yrker er mer respekterte enn andre? Hvorfor er det i så fall slik?

Skammen når du ikke lykkes

Om det er slik at suksess på skolen og i arbeidslivet fører til ære, så må vel det motsatte føre til skam? De som ikke får til verken skole eller jobb, men faller utenfor samfunnet, forteller ofte at de kan føle på skam.

Novellesamlinga Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale tematiserer nettopp dette. Mange av hovedpersonene er unge menn som ikke har lykkes på skolen og heller ikke finner seg til rette i arbeidslivet. Dale har i intervjuer fortalt at opplevelsene og følelsene er selvopplevde. Han gikk ut av skolen med dårlige karakter og ble sittende uvirksom hjemme. I et intervju med Manifest tidsskrift forteller han hvorfor mange av karakterene i novellene hans har skamfølelse:

Jeg tror den kommer av å ikke innfri samfunnets forventinger. Våre foreldre kunne bare bli ferdig med folkeskolen og få seg en jobb, men for min generasjon er det mye høyere krav til utdanning. Jeg tror det er en skam som kommer av det å ikke klare den løypa som er lagt opp for deg, og som alle andre rundt deg klarer. (Lappegård Lahn, 2017)

Kropp, ære og skam

Har du lykkes med å oppnå respekt og ære om du får gode karakterer, og en god jobb er i vente? Tja. Du kan være så flink du bare vil – sier noen – men er du tjukk, vil du uansett ikke oppleve ære. Dette kan høres ut som en drøy påstand, men mange overvektige forteller at de ikke blir tatt seriøst, samme hvor godt de gjør det ellers i livet. Samtidig kjenner vi til mange overvektige mennesker som har maktposisjoner i Norge. Betyr det at ære og skam ikke henger sammen med kropp?

Kroppsidealene endrer seg. Mens kvinnen på 90-tallet skulle være tynn, skal hun på 2020-tallet være veltrent, ha lite kroppsfett og yppige former. Det er det vanskelig å leve opp til. Mannens kropp skal også være veltrent, og fettprosenten skal være lav. Det er mye hard jobbing på helsestudio bak en slik kropp.

Faktisk er det slik at de som er attraktive, oftere får jobb enn de mindre pene og overvektige. Dette kan høres utrolig ut, men det er faktisk helt sant. (Paszkiewicz og Vaglieri, 2017)

Den unge forfatteren Maria Kjos Fonn setter ord på tabuet i kommentaren "Kjøttskam". Hun skriver: "En overvektig person bærer ingen skam. Overvekt skal ikke trenge å bli unnskyldt med, for eksempel, overgrep. Det er helt greit å bare ha en overvektig kropp." (Kjos Fonn, 2020)

Ensomhet og skam

Det pene, veltrente, velutdannede individet – har vi æresidealet i det moderne Norge nå?

Ikke helt. For et annet ideal er det å ha en stor omgangskrets. Det kan virke paradoksalt i et samfunn der vi hyller individualismen, men du blir nok ikke respektert om ingen vil være sammen med deg. Vennekretsen har på mange måter erstatta den rollen familien hadde for individet tidligere.

For den ensomme kan skammen ved å ikke ha venner bli forsterka av sosiale medier. Det er ikke særlig ærefullt å sitte hjemme aleine, mens "alle" andre legger ut bilder av seg selv på fest, fotballturer og venninnekvelder.

Ære i dag oppsummert

Spørsmålet "Hvilken rolle har skam og ære i dag?" er vanskelig å besvare presist. Sammenligner vi det moderne, norske æresbegrepet med det norrøne, vil vi se at svara på hva som gir ære, blir vagere i Norge på 2000-tallet enn på 1000-tallet. Årsaken er jo først og fremst at Norge ikke lenger er en æreskultur, slik vi var for 1000 år siden. I tillegg er det vanskeligere å studere og sette ord på trekk ved den tida vi selv lever midt opp i, enn den vi kan se tilbake på og studere.

Men kanskje er svaret at det moderne individet har kontroll? Det har kontroll over eget liv på den måten at det helt på egen hånd klarer å skaffe seg en god jobb, masse venner og en attraktiv kropp.

Diskuter

Diskuter de momentene som ifølge denne artikkelen fører til ære og skam.

  • Er dere enige i at nettopp disse momentene er viktige når vi skal definere moderne skam og ære?
  • Hvilke andre momenter ville dere eventuelt hatt med?

Kilder

Kjos Fonn, M. (07.03.2020). Retten til å være stygg fremstår som en større feministisk kampsak enn retten til å være vakker "på sin måte". Aftenposten. Hentet fra Aftenposten.no.

Kjølberg, S. Rasmussen, E. og Strøm, O.K. (22.08.2020). Hva nå Petter? VG. Hentet fra https://www.vg.no/nyheter/i/Ad4rP3/hva-naa-petter

Lappegård Lahn, Å. (08.08.2017). Håper boka irritere de rette folka. Manifesttidsskrift. Hentet fra https://www.manifesttidsskrift.no/haper-boka-irriterer-de-rette-folka/.

Paszkiewicz, Z og Vaglieri, M.(09.12.2017). Vakker makt. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/xl/vakker-makt-1.13724782.

Sist oppdatert 23.09.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Skam og ære