Hopp til innhold

Oppgave

To fortellinger om farskjærlighet

Både Sagaen om Floafolket og den moderne novella "Åleine om det" handler om fedre som blir aleineforsørgere. Hvordan takler fedrene dette? Og hva forteller de to tekstene om samfunnet de ble skrevet i?

LK20

Del 1: På sitatjakt i novella

Les novella "Åleine om det". Under lesinga skal du markere minst fem sentrale sitater. Om du leser på skjerm, kan du klippe ut sitatene og lime dem inn i et nytt dokument.

Sitatene du markerer skal vise

  1. hvordan hovedpersonen Torgils' farskjærlighet kommer til syne
  2. hvordan Torgils' sorg over kona si viser seg

Del 2: Diskuter novella i grupper

Sammenlign sitatene dere har samla og diskuter:

  1. Hvordan syns dere Torgils' farskjærlighet blir skildra?
  2. Hvilke valg tar forfatteren når hun skal fortelle om hovedpersonens sorg? Hvorfor?
  3. Hva vil dere si at er temaet i novella? Begrunn ved å bruke sitatene dere har brukt og trekke inn nye sitater fra novella.

Del 3: På sitatjakt i Sagaen om Floafolket

Sagaen om Floafolket ble skrevet ned på 1300-tallet, men handlinga er fra slutten av 900-tallet til 1000-tallet. Hovedpersonen heter Torgils, og sagaen forteller om hans reiser og ærefulle oppførsel.

Store deler av motivet i midtdelen av historien, kapittel 22–29, handler om forholdet Torgils har til sin sønn, Torfinn. Nå skal du undersøke hvordan en saga forteller om farskjærlighet og sorg.

Om du ikke har lest hele sagaen, kan du enten lese kapittel 22–29, eller "sentrale scener fra Sagaen om Floafolket" (under).

Oppdrag

Trekk ut minst fem sitater fra sagaen som du syns viser

  1. hvordan hovedpersonen Torgils' farskjærlighet kommer til syne
  2. hvordan Torgils' sorg over barnet sitt viser seg
  3. replikker eller handlinger som ville vært utenkelige for 2000-tallsmennesket
Sentrale scener fra Sagaen om Floafolket

Torfinn blir født

Omtrent da vinternettene satte inn, fødte Torøy et guttebarn som de kalte Torfinn. Hun frisknet ikke mye til med den føden de kunne skaffe. Torgils sendte menn på fiske med Josteins treller. Så led vinteren, og det nærmet seg jul. Torgils ba mennene sine være stillfarne og gå tidlig til sengs.

Torøy dør, og Torgils redder barnet på en utradisjonell måte

Da de kom inn i skålen, hørte de en gurglende lyd i sengen til Torøy. Da de kom dit, så de at hun var død, og gutten diet liket hennes. De undersøkte henne og fant et lite sår under armen, som om en smal knivsodd var blitt stukket i henne. Overalt var det veldig blodig. Dette synet var det sørgeligste Torgils hadde sett. All maten var også ranet.

Om natten ville Torgils våke over gutten, og sa han kunne ikke se hvordan barnet kunne leve lenge etter dette, - ”og jeg vil ta det tungt, hvis jeg ikke kan hjelpe ham; la oss først prøve å skjære i brystvorten min,” – og det ble gjort. Først rant det ut blod, siden blandet væske, og han holdt ikke opp før det kom melk, og den ble gutten fødd opp på.

Torgils ber mennene sine om å drepe Torfinn

Torgils gikk ut og så at skipet var borte og fortalte dem at skipet var forsvunnet, -”men nå ser jeg ikke annen utvei,” sa Torgils, ”enn at vi må gjøre ende på gutten.”

Torleiv svarte: ”Det er ikke nødvendig.”

Han ba dem allikevel om å gjøre det. Så tok de gutten, og Torleiv ba Kol drepe ham.

”Jeg vil ikke gjøre det,” sa Kol, ”for jeg vet at så snart han er borte, vil Torgils sørge voldsomt. Og jeg vil lønne Torgils bedre enn som så.”

Så gikk de inn igjen og lot gutten være utenfor. Torgils spurte om de hadde drept gutten, og de sa de ikke hadde gjort det. Han takket dem vakkert for at de hadde handlet slik. Deretter hentet de gutten inn igjen, og han var hos Torgils om natten.

Torgil redder sønnen fra en bjørn

Da sto bjørnen foran ham og slengte ham under seg. Gutten skrek høyt. Torgils løp ut med sverdet Jordhus-gave; dyret hadde tatt fatt i gutten. Torgils hogg til mellom ørene på bjørnen og kløyvde hodet, så den stupte. Han tok gutten opp, og han var ikke særlig skadet. Torgils ble nå berømt for denne dåden, og det så ut til at han hadde begynt å få hellet med seg.

Torfinn er døden nær

Deretter dro de til sjøs. Sjøferden var vanskelig til de så land. Da tok vinden av, og de kom ut for et voldsomt nordavær og drev bort fra kysten i tolv dager. Senere kom sterk sønnavind, og de seilte i to dager før de kom tilbake til land. Da ville ikke Torgils bruke seil lenger. I to dager øste han båten fri for vann; da hadde åtte høye bølger slått inn over dem. Starkad ba ham slutte å øse. Så kom en niende bølge, og den var størst av alle. Den hindret Torgils i å øse og slo gutten Torfinn av kneet hans og utfor ripa.

Da sa Torgils: ”Nå skylte en slik bølge over oss at ingen trenger å øse.”

Men så slengte en annen bølge gutten levende om bord igjen.

Han sa da: ”Nå slår det veldig innover oss, far.”

Da sa Torgils: ”Øs, hver den som kan!”

Torfinn dør og Torgils sørger

Men samme dag hostet gutten blod og døde. To netter senere fikk de øye på Hjorleivshovde. De kom til Arnarbælisos og ville ta med seg Torfinns lik til kirken. Torgils sa at de to hadde fulgt hverandre lenge og at de ikke kunne skilles med dette. Torstein spurte Starkad om han helst ville lokke Torgils på land eller dra med liket til graven.

Kol tok Torfinns lik og begravde det på kirkegården. Da Torgils fant ut hva Kol hadde gjort, ble han rasende og truet med å drepe ham. Kol sa at det ville det være verdt, hvis Torgils da ville besinne seg, og ved hjelp av Torstein ble de forlikt. I fire døgn unnlot Torgils både å spise og sove; han sa han ville ha forståelse for kvinnene om de elsker brystbarna sine høyere enn andre mennesker.

Del 4: Diskuter Torgils handlinger

Sitt i grupper. Diskuter:

  1. Hvordan kommer Torgils' kjærlighet til sin sønn til syne i sagaen?
  2. Syns dere Torgils er en god far? Begrunn.
  3. Hvilke sitater valgte dere ut som "utenkelige for 2000-tallsmennesket". Les dem opp for hverandre og begrunn hvorfor dere mener vi moderne mennesker ikke kunne handlet, eller sagt, slik Torgils gjør i sagaen.

Del 5: Sammenlign synsvinkelen i tekstene

I denne oppgava skal du

  1. skrive riktig navn på synsvinklene i tekstene
  2. skrive et avsnitt der du bruker sentrale sitater for å vise hvilken funksjon ulik bruk av synsvinkel har for en tekst

Del 6: Sammenlign tekst og kontekst

  1. Lag en oversikt som viser både likheter og ulikheter i framstillinga av farsrollen, farskjærlighet og sorg i novella "Åleine om det" og Sagaen om Floafolket.
  2. Hva vet du om sagaer og vikingtida som kan forklare Torgils handlinger og replikker som dere plukka ut i del 4?
  3. Den mest kjente scenen fra Sagaen om Floafolket forteller at Torgils velger å skjære opp brystvorta si for å amme barnet sitt. Hvordan vurderer dere denne scenen i dag? Er Torgils handling en heltedåd?

Del 7: Hvordan har Aina Basso blitt inspirert av Torgils' saga?

Da novella "Åleine om det" kom ut, skrev forfatteren Aina Basso på Twitter:

Då kom boka! I antologien ‘Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere’ har eg skrive mi første samtidsnovelle, ‘Åleine om det’, inspirert av Flóamannasaga og helten Torgils som mistar kona i barsel og må ta seg av spedungen åleine. (Basso, 16.10.2018)

  1. Hvordan ser du inspirasjonen fra sagaen igjen i novella?
  2. Hvilken effekt syns du det har at Basso skriver ei novelle som alluderer til en gammel saga?

Del 8: Er sagahelten Torgils "åleine om det"?

Vårt moderne samfunn er individualistisk. Det vil blant annet si at vi tar mindre hensyn til kollektivet, men er først og fremst opptatt av selvstendighet og det å kunne ta egne valg. Vikingsamfunnet, derimot, var kollektivistisk. Viktige idealer var slekt, vennskap og trofasthet.

Drøft påstanden under. Begrunn ved å vise til utdrag fra novella og sagaen:

  • Novella "Åleine om det" viser at faren i denne novella lever i et individualistisk samfunn, mens Sagaen om Floafolket viser at Torgils lever i et kollektivistisk samfunn.
Sist oppdatert 19.10.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Familien i litteraturen