Hva vil det si å sammenlikne episke tekster, og hvordan gjør du det?

Den skriftlige sammenligningen ligner artikkelsjangeren. Det vil si at du skal skrive objektivt og akademisk. Det er en akademisk sjanger som stort sett brukes i skole- og universitetssammenheng. Det å øve på å skrive sammenligninger på videregående skole vil ruste deg godt til å drøfte og skrive akademiske tekster på høyskoler og universitet.

Når du sammenligner tekster, vil du også øve deg på å tenke kritisk. Ofte skal du sammenligne tekster som behandler samme tema, men kanskje på ulike vis? Viktige kritiske spørsmål til tekstene kan være:

• Hva sier tekst 1 om saken?
• Hvordan behandler tekst 2 det samme temaet?
• Er det slik at tekstene har både likheter og ulikheter?
• Hva har konteksten å si for tekstenes framstilling av emnet?
• Hvilke grep bruker tekstene for å framstille tema?

Ei vanlig oppgave når du skal skrive i norskfaget, er å utforske hvordan to fiksjonstekster behandler samme tema. Ofte kan tekstene være fra vidt ulike perioder, og da kan det være interessant å se både hvor likt og ulikt vi mennesker har tenkt gjennom tidene. Kanskje vil du finne ut at tekster som er skrevet med 1000 års mellomrom, viser at du og en 17-åring fra vikingtida hadde de samme tankene om for eksempel kjærlighet, familie eller døden?

Mens du utforsker tekstene kan det også være du finner noen ulikheter. Dette kan være ulikheter som viser at tiden har gått, og at både samfunnet og mentaliteten til menneskene har forandra seg. Når du setter deg inn i dette, utforsker du den konteksten tekstene kom ut i.

Ved å sammenligne tekster på denne måten får du innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Når du leser eldre tekster og setter dem opp mot moderne litteratur, vil du også forstå din egen samtid bedre. Årsaken er at du kan se på den med et kritisk blikk. For slik vi tenker nå, har vi ikke alltid tenkt.

Ofte kan det være interessant å studere ulike tekster som er innom samme tema. Noen temaer regner vi som "evige". Det vil si at det er grunntanker vi mennesker alltid har vært opptatt av, uavhengig av tid og sted. Eksempler kan være:

• vennskap
• kjærlighet
• døden
• ære og skam
• tro og overtro
• helten
• forholdet mellom kjønna
• å passe inn

Om du sammenligner tekster som handler om disse temaene, så vil du kanskje oppdage at vikingene var enda mer opptatt av vennskap enn vi er på 2000-tallet. Samtidig vil du finne ut at vennskapsbegrepet var annerledes enn i dag. En venn var ikke bare en du drakk mjød med og fortalte dine indre tanker til. En venn måtte også få gaver – hvis ikke kunne vennskapet ryke. Og om du sammenligner en tekst fra 1700-tallet, skrevet av Ludvig Holberg, med en moderne tekst om kvinnerollen, vil du kanskje finne ut at Holberg hadde et mer moderne kvinnesyn enn mange mennesker i dag. Kanskje er vi ikke så langt framme og moderne som vi tror?

Det er ingen oppskrift på hvordan du skal gå fram når du skal skrive en sammenligning, men her vil vi gi deg tips og råd om hva vi synes er gode strategier.

• Gjør et veldig grundig arbeid i førskrivingsfasen. Lær deg å nærlese grundig. Får du til dette, vil du ha langt mer å skrive om når du setter i gang med teksten din.
• Lag spørsmål til tekstene når det er noe du ikke forstår eller lurer på.
• Diskuter tekstene godt med andre i klassen før du starter å skrive. Husk å notere ned gode poenger fra medelevene dine.
• Jobb hardt med det første avsnittet. Når du først har lært deg å lage et avsnitt der du sammenligner tekster, så kan du bruke dette mønsteret hele veien.

• Vi anbefaler at du sammenligner tekstene parallelt. Det vil si at du ikke skriver om den ene teksten først, deretter den andre. Årsaken er at når du blir bedt om å sammenligne tekster, så vil du svare best på oppgaven om du ikke bruker den første halvdelen av teksten din til å kun skrive om den ene teksten. Da svarer du jo ikke på oppgaven før du er halvveis.

• Bruk setningsbindere gjennom hele teksten. Det er viktig å bruke setningsbindere for å skape flyt i tekst i alle sjangre, men når du skriver sammenligninger, vil småord som skaper flyt, gjøre teksten din spesielt leservennlig. Se for deg at du skal ta leseren din i hånda og elegant føre hen gjennom teksten din. Flyt er språkmagi!
• Spør andre elever om dere kan bytte og lese hverandres tekster. Da kan du både få gode ideer og nyttige tilbakemeldinger.
• Bruk fagbegreper om både tekstens innhold og form. Slik får du vist gode, norskfaglige kunnskaper.

Også framgangsmåten kan være ulik, men vi har disse forslagene:

1. Start med å nærlese tekst 1 grundig. Konsentrer deg kun om innholdet, altså motiv og tema.
2. Gå over til å nærlese tekst 2. Prøv å "glemme" den første teksten du leste. Det er om å gjøre å legge merke til særpreget i hver tekst for seg selv.
3. Sammenlign tekstene: Hvilke likheter og forskjeller er det i motivet og temaet i disse tekstene? Om du ikke har valgt tekstene selv, men fått de av en lærer eller til eksamen, så tenk: Hvorfor har nettopp disse tekstene blitt satt sammen? Hva er det de vil at jeg skal finne ut av?
4. Diskuter funna deres i grupper. Skriv ned sitater fra tekstene deres som dere synes er fine å sammenligne.
5. Skriv noen avsnitt om motiv, tema og annet som er aktuelt om tekstenes innhold.
6. Nærles tekstene en gang til. Nå skal du konsentrere deg om tekstenes form, altså måten de er skrevet på. Noter ned alle relevante fagbegreper om synsvinkel, personskildring, framstillingsformer, setningsoppbygging, språklige bilder og andre relevante virkemidler.
7. Diskuter og sammenlign i grupper igjen. Bli enige om hvilke fagbegreper som er relevante å bruke om hver tekst og diskuter den funksjonen formen har på tekstenes tema.
8. Skriv avsnittene som sammenligner tekstenes form.
9. Skriv innledninga.
10. Skriv avslutninga.
11. Skriv overskrifta.
12. Sluttfør teksten ved å lese godt gjennom den før du leverer inn.