Hopp til innhold

Fagstoff

Lasting og lossing ved bruk av skråplan

Her lærer du om teknikker for sikker lasting og lossing ved bruk av skråplan.
Fergekø

Vi bruker skråplan i mange situasjoner når vi laster og losser gods. Eksempler er ombordkjøring på og ilandkjøring fra ferjer. Andre eksempler er når vi senker en lastelem på en distribusjonsbil til bakkenivå for deretter å skråstille lastelemmen slik at en jekketralle med gods kan skli av lastelemmen eller dras opp på denne.

Ved bruk av skråplan skråstilles både last, lastbærer og laste-/løfteutstyret. Tyngdekraften virker alltid loddrett gjennom tyngdepunktet.

Krefter som virker på en lastenhet.
Åpne bilde i et nytt vindu

Når lasten står plant, trekker tyngdekraften lasten loddrett ned mot golvet med kraften (1) som vist på figuren over. Om vi skråstiller lasten på et skråplan, trekker tyngdekraften lasten loddrett ned med den samme kraften (1).

Kraften vil nå treffe underlaget i et punkt som vil være forskjøvet i forhold til om lasten sto plant. Når lasten står på et skråplan, kan vi splitte kraften (1) i én komponent som virker vinkelrett på skråplanet (2), og én som virker parallelt med skråplanet (3).

Kraften (3) trekker lasten langs skråplanet. Dersom kraften (3) blir større enn friksjonskraften mellom pallen og underlaget, vil pallen starte å skli nedover. Vi må da bruke krefter for å holde igjen pallen. Skal vi skyve pallen opp langs skråplanet, må vi bruke krefter på dette.

En europall som ligger på gaflene på en truck, skal tåle en last på 1 tonn. Trucken går imidlertid på hjul, og friksjonen mellom underlaget og hjulene er tilnærmet lik null. Vi trenger derfor stor bremsekraft ved lossing og stor skyvekraft ved lasting. Jo brattere skråplanet er, jo større kraft trenger vi. Derfor bruker vi motordrevne støttebeinstrucker ved lasting og lossing når vi bruker skråplan.

Paller med høyt tyngdepunkt er mindre stabile enn paller med lavt tyngdepunkt.
Åpne bilde i et nytt vindu

Jo høyere tyngdepunkt en pall har, jo mindre stabil blir den ved lasting og lossing. Vi stabiliserer pallen ved hjelp av strekk- eller krympefilm slik at

  • kolliene holder seg på pallen og
  • kolliene holder seg samlet

For at kolliene skal holde seg på pallen, begynner vi å ha på filmen med en festerunde rundt en av hjørneklossene på pallen. Deretter surrer vi en runde med film rundt hele pallen. Så fortsetter vi å surre skrått oppover, men hele tida med god overlapping på forrige runde inntil hele pallen er ferdig surret.

Malingspann med krympe- og strekkfilm
CC BY-SASkrevet av Gunnar Ottesen. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 28.12.2018

Læringsressurser

Lasting og lossing