Bestillingspunkt og sikkerhetslager
Et regionlager registrerer at butikkene det forsyner, i gjennomsnitt bestiller én kartong av et bestemt vaskemiddel per hverdag. Samtidig vet regionlageret at det tar fem dager å få etterfylt lageret med nye kartonger. Vi sier at artikkelen har en ledetidpå fem dager.
Ledetid = tida som går fra bestilling til leveranse. Ledetida varierer for hver artikkel.
Figuren viser at lageret i eksemplet starter med en varebeholdning på ti kartonger av en artikkel den første mandagen. Dagen etter registrerer datasystemet at varebeholdningen har minket til ni kartonger. Etter fem hverdager er lagerbeholdningen på bare fem kartonger.
Siden det tar fem dager å etterfylle lageret med nye kartonger og lageret selger gjennomsnittlig én kartong per dag, legger regionlageret inn et bestillingspunkt på artikkelen når lagersaldoen (restbeholdningen) viser fem kartonger. På dette tidspunktet er datasystemet programmert til å foreslå en innkjøpsordre for artikkelen.
På denne måten får innkjøpsavdelingen en påminnelse om å bestille nye artikler, slik at de unngår å gå tomme. Hver dag oppdaterer datasystemet lagersaldoene av varer etter hvert som logistikkoperatørene plukker varer fra ulike lokasjoner. Deretter tar innkjøperne ut et bestillingsforslag til nye varer de bør kjøpe inn for å ikke gå tomme for en vare.
Noen ganger kan det gå lengre tid enn normalt fra bestilling til leveranse. I så fall risikerer lageret å gå tomt for en vare. Andre ganger kan etterspørselen fra butikkene bli større enn normalt. For å ha en buffer mot slike situasjoner sitter lageret alltid inne med et lite reservelager – eller et sikkerhetslager. Om ledetida en gang iblant blir seks dager i stedet for fem, eller om en butikk bestiller to kartonger i stedet for én, vil lageret likevel ikke gå tomt før det kommer nye varer.
De ansvarlige for innkjøp av nye varer går alltid gjennom det automatiske innkjøpsforslaget og modifiserer det. Noen artikler er sesongvarer, andre er bestillingsvarer som bare noen bestemte kunder skal ha. Datasystemer gjør bare det de er programmert til. Derfor må innkjøperne hele tida vurdere om de vil akseptere de innkjøpsforslagene som datamaskinen genererer.