Kulturelle faktorer i kommunikasjonen

Når du skal utforske kommunikasjon mellom mennesker, kan det være viktig å kjenne til noen kulturelle faktorer som kan påvirke hvordan vi skaper og tolker mening. Husk også at kultur er dynamisk og kompleks, slik du unngår å bruke stereotyper.

Kommunikasjonsstiler kan variere på tvers av kulturelle fellesskap. Kroppsspråk og berøring kan ha forskjellige tolkninger, det kan også stemmebruk og volum, og hvor tett vi står når vi snakker. Vi kan selvfølgelig ikke vite på forhånd hvordan noen kommuniserer på bakgrunn av nasjonaliteten deres, men vi kan bruke kunnskap om variasjon i kommunikasjonsstiler til å utforske konkrete situasjoner.

Indirekte eller direkte

Hvor indirekte eller direkte vi er, kan også være kulturelt betinget. I det vi kaller høykontekstkulturer, er stilen ofte indirekte, fordi konteksten gir så mye mening til budskapet. I Norge, som er en lavkontekstkultur, der informasjonen ligger i det som blir sagt, ikke i konteksten, er vi generelt mer direkte i kommunikasjonen enn for eksempel i Øst-Asia. I Japan, som regnes som en høykontekstkultur, er det sett på som uhøflig å svare "nei" på et spørsmål, mens i Norge kan det bli oppfattet som et brudd på spillereglene om du ikke svarer direkte på et spørsmål (Live Japan, 2020).

Presis eller utbroderende

Det er også kulturforskjeller i hvor presise eller utbroderende vi er når vi kommuniserer. På den ene enden av skalaen har vi en utbroderende kommunikasjonsstil, med mange ord, språklige bilder og uttrykksfulle formuleringer. En slik stil er mer vanlig blant afro-amerikanere, og i arabiske land og i Midtøsten (Liu, Volcic & Gallois, 2015). I den andre skalaen har du en ordknapp, konkret stil, eller til og med stillhet, slik som i Finland.

Personlig eller kontekstuell

Vi kan også se forskjeller i hvordan vi framhever enten vår personlige identitet på den ene siden, eller statusen og rollen vi har i et samfunn på den andre siden. I individualistiske samfunn har vi en kommunikasjonsstil som er mer uformell, med utstrakt bruk av pronomenet "jeg". På den andre siden av skalaen har du en stil der roller og din tilskrevne status styrer hvordan du kan tiltale andre, slik vi i Norge for noen tiår tilbake hadde en egen høflighetsform for du: "De" (Liu, Volcic & Gallois, 2015).

I klippet fra NRK under beskriver Ragnhild N. Grødal tre andre kommunikasjonsstiler, den emosjonelle, den praktiske og den analytiske:

Verdensbilder er også en viktig del av kulturkonteksten, og er en faktor som påvirker kommunikasjonen. De er helhetlige forestillinger om hvordan verden fungerer, som påvirker hvordan vi forstår fenomener i hverdagen, for eksempel ulike religiøse forestillinger.

Verdensbildet påvirker hva vi mener når vi snakker om ting, og hvordan vi tilskriver mening til andres ytringer. Siden det er så grunnleggende idéer det er snakk om, er det lett å ta for gitt at andre deler vårt syn på verden, mens vi egentlig snakker forbi hverandre.

Konspirasjonsteorier og manglende tillit

Konspirasjonsteorier kan være så omfattende at de for noen utgjør et helt eget verdensbilde. Hvis du tror at de som bestemmer, lyver om alt fra UFO-er til klimaendringer, vil dette ha en konsekvens for hvordan du tolker virkeligheten. Dette så vi eksempler på under korona-pandemien, der enkelte nektet å bruke munnbind og ta vaksine fordi de mente at de var et forsøk fra staten på å undertrykke og kontrollere befolkningen. Manglende tillit til myndighetene kan også være preget av hva slags erfaringer mennesker har fra hjemland de kanskje har flyktet fra på grunn av forfølgelse.

Les artikkelen Her er koronoa-konspirasjonene på utrop.no.

QAnon-konspirasjonen tilbyr et verdensbilde som fører til egne tolkninger av hendelser i virkeligheten hos dem som tror på den. Dette så vi et konkret uttrykk for da Trump-tilhengere stormet Capitol-bygget i USA i januar 2021. Se hva slags forestillinger som ligger til grunn for dette verdensbildet i dette filmklippet fra NRK:

Det vestlige verdensbildet

Vestlige forskere har også tradisjonelt pekt mye på "de andres" verdensbilder, men lite på de forestillingene som danner grunnlaget for deres eget. Det vestlige verdensbildet har derfor lenge hatt en status som objektivt og vitenskapelig. Et vitenskapelig verdensbilde handler om at vi forklarer fenomener og sammenhenger med teorier vi har laget ut fra undersøkelser og observasjon. I vår tid ser vi at selv vitenskaplige teorier kan hvile på forestillinger som ikke er nøytrale, slik som rasevitenskapen som ble brukt til å legitimere kolonisering og diskriminering.

I debatten om klimakrise og tap av naturmangfold peker derimot enkelte, slik som filosofen Arne Næss, på at problemene kommer fra det vestlige, antroposentriske verdensbildet, som setter mennesket over naturen. I et økosentrisk verdensbilde, som mange urfolk tradisjonelt har hatt, er mennesket en del av samspillet i naturen, der alle partene i et økosystem er avhengige av hverandre.

Det er også forskjeller på menneskesynet på tvers av kulturer. På et generelt grunnlag har Vesten et mer individualistisk menneskesyn, mens andre kulturer ser enkeltmennesket mer som en del av et fellesskap. I episoden av NRK-programmet Typisk norsk peker Harald Eia på at det å være uavhengig er en viktig verdi for mange i Norge. I en annen kulturell setting kan uavhengighet bli sett på som egoisme, fordi du setter deg selv over fellesskapet.

Bøhn, H. og Dypedahl, M. (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Fagbokforlaget.

Eriksen, T. H. (1993). Små steder – store spørsmål. Universitetsforlaget.

Liu, S., Volcic, Z. & Gallois, C. (2015). Introducing intercultural communication. Sage.

Gratani. M., Sutton, S. G., Butler, J. R. A., Bohensky, E. L. & Foale, S. | Stevenson, M. (Reviewing Editor). (2016). Indigenous environmental values as human values, Cogent Social Sciences, 2(1), DOI: 10.1080/23311886.2016.1185811