Lovverk om seksualitet

Fram til 1972 var det forbudt med homofili i Norge. Faktisk var det slik at en paragraf i straffeloven som mellom 1902 og 1972 likestilte seksuell omgang mellom menn med utukt mot dyr. Seksuell orientering utenom å være heterofil var den gang altså omgang mellom menn. Andre former for seksuell orientering var ikke omtalt på 1970-tallet. Denne paragrafen, paragraf 213, ble altså avviklet i 1972.

I 1981 ble det vedtatt en lov som sa at det ble kriminelt med grovt krenkede ytringer "overfor en person eller gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering".

I 1993 ble partnerskapsloven vedtatt. Loven ga to personer av samme kjønn rett til å inngå partnerskap og få det registrert.

Partnerskapsloven ble erstattet i 2008 av den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Ekteskapsloven sidestiller nå ekteskap mellom to personer av samme kjønn med ekteskap mellom to personer av forskjellig kjønn.

I tillegg til ekteskapsloven er det flere lover som skal sørge for at ulik seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet ikke blir diskriminert eller utsatt for hatefulle ytringer. Dette gjelder blant annet straffeloven, hvor det å bli utsatt for hatefulle ytringer på grunn av sin seksuelle legning er straffbart.

I likestillings- og diskrimineringsloven kan vi lese at lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering blant annet på grunn av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

• Line Tveter (2019). Rett og seksuell orientering – et tilbakeblikk, Lovdata.no. Hentet fra https://lovdata.no/artikkel/rett_og_seksuell_orientering__et_tilbakeblikk/2408
• Lovdata (2018). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Sist oppdatert 1.1.2020. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51