Den nordiske samfunnsmodellen

• lav arbeidsledighet
• små lønnsforskjeller
• høy kjøpekraft
• stor grad av likestilling
• stor grad av personlig frihet
• høy utdanning
• god helse
• lite korrupsjon
• høy tillit til myndigheter og medborgere

På alle disse områdene er de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland på topp i verden. Hva kommer det av?

I mellomkrigstiden var de nordiske landene i ferd med å bli industrialiserte. Stadig flere flyttet til byene og jobbet på fabrikker. På denne tiden var det i alle industrialiserte land store konflikter som ga grobunn for antidemokratiske ideologier som kommunisme, fascisme og nazisme. En av de viktigste konfliktlinjene sto mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I Norden endte disse konfliktene med at de ble løst gjennom samarbeid.

Trepartssamarbeidet

I Norge skjedde dette i 1935, da arbeidstakerne (LO) og arbeidsgiverne (NHO) inngikk Hovedavtalen som la grunnlaget for samarbeidet som skulle prege Norge videre. Staten ble også en viktig del av samarbeidet, og etter andre verdenskrig kan vi snakke om et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Målet med samarbeidet er å løse konflikter og komme fram til løsninger som er til fordel for alle parter. Dette samarbeidet er den første av tre søyler i den nordiske samfunnsmodellen.

Andre land som ikke har samme helhetlige system rundt arbeids- og næringslivet, blir mer sårbare for endringer og kriser i økonomien. I den nordiske samfunnsmodellen skal de ulike bransjene vise solidaritet med hverandre og finne løsninger som er best for fellesskapet, selv om det kan betyr at man for eksempel må gå ned i lønn.

Velferdsstaten

Trepartssamarbeidet skal gi trygghet i arbeidslivet. Den samme samarbeidsånden og solidaritetstanken finner vi i velferdsstaten, som vokser fram på samme tid. Staten tar ansvar for velferdsgoder som utdanning, helse og et sosialt sikkerhetsnett gjennom institusjoner som Lånekassen, helsevesenet og NAV. Dette gjør at alle får samme mulighet til å forberede seg til arbeidslivet gjennom utdanning og alle har trygghet dersom de skulle bli syke eller miste jobben. Velferdsstaten utgjør den andre søylen i den nordiske samfunnsmodellen.

Økonomisk styring

For å finansiere velferdsstaten trenger staten inntekter. Det får den blant annet ved å kreve inn skatter og avgifter. Staten styrer også økonomien ved å regulere spillereglene for næringslivet gjennom lover, skatter og avgifter. Når staten styrer økonomien, er målet blant annet å legge til rette for økonomisk vekst, rettferdig konkurranse mellom bedriftene, trygge arbeidsforhold, høy sysselsetting og utjevning av forskjeller, men i de senere årene har det også vært fokusert på miljø. Den økonomiske styringen har stor betydning både for arbeids- og næringslivet og for velferdsstaten, og regnes som den tredje søylen i den nordiske samfunnsmodellen.

De tre søylene er avhengig av hverandre for at modellen skal fungere. Velferdsstaten er et spleiselag som finansieres gjennom skatter som folk har råd til å betale på grunn av samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Felles for alle søylene er at de bygger på samarbeid, solidaritet og tillit og har som mål å få resultater som er best for fellesskapet, samtidig som det tar hensyn til minoriteter og individer. De nordiske landene har alle liberale demokratier med stor respekt for menneskerettighetene. Alt dette er grunnleggende verdier i den nordiske samfunnsmodellen.

Modellen kan dermed oppsummeres som en samfunnsmodell som hviler på de grunnleggende verdiene demokrati, menneskerettigheter, solidaritet og tillit. Målet for modellen er personlig frihet, sosial likhet og økonomisk vekst. For å nå målene bruker man midlene trepartssamarbeid, velferdsstat og økonomisk styring.

I videoen under forklarer komikeren Harald Eia hvordan vi har klart å kombinere økonomisk vekst med sosial likhet ved hjelp av det økonomiprofessor Kalle Moene kaller "rik&lik-trikset".

• Amundsen, Bård (6.5.2011): "Derfor virker den nordiske modellen". forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/marked-internasjonalt-norges-forskningsrad-partner/derfor-virker-den-nordiske-modellen/795734
• Bengtsson, Jesper (2018): "Den nordiske modellen – hva kreves?" Tankesedjan tiden. Stockholm. Hentet fra http://samak.info/wp-content/uploads/2018/01/Den-nordiske-modellen-%E2%80%93-Hva-kreves-norsk.pdf
• Doksheim, Markus (23.8.2018): "Hva er den nordiske modellen?". civita.no. Hentet fra https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-den-nordiske-modellen
• Ødegård, Anne Mette (6.5.2012): "Den nordiske modellen – en vei ut av uføret?" nupi.no. Hentet fra https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2012/Den-nordiske-modellen-en-vei-ut-av-ufoeret