Utvalg - hvem undersøker du?

Vi har allerede nevnt at dersom du vil generalisere, trenger du et veldig stort og tilfeldig utvalg, minst 1000 personer. Hvis du og klassekameratene dine skal lage en undersøkelse, er det urealistisk å spørre så mange. Men det er fortsatt viktig hva slags utvalg dere bruker, for utvalget kommer til å påvirke de resultatene dere får.

Tenk først på hvem dere vil spørre. Dersom dere lager en undersøkelse om utdanningsplaner, er det kanskje lurt å bare spørre i tredje klasse? Dersom dere er interessert i planer for høyere utdanning, er det kanskje mest relevant å spørre dem som går på studiespesialiserende? Slik avgrenser dere hvem som er aktuelle for den problemstillingen dere vil undersøke.

Tenk så på hvor mange respondenter dere trenger. Ved spørreundersøkelser er hovedregelen at jo flere, jo bedre. Intervjuer tar lengre tid enn spørreundersøkelser. Da bør dere ha færre respondenter, men samtidig er det ekstra viktig at dere velger dem slik at dere får bredde og dybde i svarene. For eksempel kan det være viktig å få med både gutter og jenter, eller elever som har forskjellige interesser.

Når dere har bestemt dere for tema, spørsmål, metode og utvalg, kan dere sette i gang med undersøkelsen. Det er imidlertid et par ting det er greit å huske på underveis.

Riktig utstyr

Hva trenger dere for å gjennomføre undersøkelsen? Det er avhengig av hva slags metode dere har valgt, men alle metoder krever god planlegging. Skal dere gjennomføre en spørreundersøkelse, trenger dere for eksempel nok spørreskjemaer, penner og et sted å dele ut og samle inn spørreskjemaene. Dere kan også ha bruk for et statistikkprogram til å bearbeide datamaterialet. Skal dere gjøre intervjuer, trenger dere et stille rom og opptaksutstyr. Og dere må ha presise avtaler med dem som skal intervjues, slik at dere rekker å snakke med alle. Dersom dere skal observere, er det viktig å ha informert alle som blir observert, om hva undersøkelsen går ut på, og hvilken rolle dere har når dere er sammen med dem.

Rektors rolle

Hvis dere skal undersøke forhold som gjør at dere trenger respondenter utenfor skolen, må dere ha rektors tillatelse til å oppsøke dem. Noen få ganger har slike elevundersøkelser gått galt, som den gangen en andreklasse på en videregående skole laget en undersøkelse der elevene skulle svare på spørsmål om foreldrenes seksualvaner. Slik får man lett spalteplass i riksdekkende aviser.

«Tuller du?»

Vi opplever ofte å bli spurt om å delta i undersøkelser, og går fort lei. Vi kan til og med bevisst svare usant fordi vi ikke gidder. I en vanlig klasse på en videregående skole er det alltid mellom 10 og 20 prosent som tuller når de svarer, altså bevisst svarer noe de egentlig ikke mener. Derfor er det viktig å motivere dem som skal delta i undersøkelsen på forhånd. Like viktig er det at dere sørger for at de som har deltatt i undersøkelsen, også får vite resultatene etter at dere er ferdige.

Hva dere ikke bør lure på

Noen temaer og spørsmål er mer følsomme enn andre. Folk har rett til å ha privatlivet sitt i fred. Staten har opprettet et eget organ, Datatilsynet, til å passe på at private opplysninger ikke kommer på avveie. Når dere gjør undersøkelser, skal dere be folk om bare å svare på vegne av seg selv. Be aldri noen om å svare på hva de tror andre gjør eller tenker. Vær også svært forsiktig med spørsmål som handler om respondentenes helse, seksuelle legning eller tro. Forskning har vist at dette heller ikke alltid er så nyttig – på disse feltene er det mange som ikke snakker helt sant når de blir spurt. Spør læreren hvis dere er i tvil om spørsmålet er innenfor god skikk og bruk. Husk alltid å gi beskjed om at det å svare på en undersøkelse er en frivillig sak.