Norge er ikke formelt medlem av EU. Samtidig er Norge tilknyttet store deler av EU-samarbeidet og har overtatt mye av EUs regelverk. Sett fra Brussel er Norge det tredjelandet som har knyttet seg sterkest til EU.
Mange tenker kanskje dette er rart tatt i betraktning at motstanden mot EU fortsatt er ganske stor i den norske befolkningen. Politisk er det også stor uenighet angående et norsk medlemskap. Samtidig er det liten oppmerksomhet og liten uenighet i Stortinget når det gjelder innføring av EU-lover i Norge.
Det er likevel noen unntak. Dette gjelder blant annet Datalagringsdirektivet (DLD) og Vikarbyrådirektivet som det har vært en del debatt rundt. I oppgaven skal du finne ut mer om debatten rundt disse direktivene og hva de handler om.
Norges avtaler med EU
Det samlede avtaleverket med EU gjelder både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Disse avtalene ivaretar ikke bare forhold til selve EU som organisasjon, men også til de 27 EU-statene og de to andre EFTA/EØS-statene, Island og Liechtenstein.
Den viktigste avtalen Norge har med EU, er EØS-avtalen, det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. EØS-avtalen ble vedtatt i 1992 og trådte i kraft i 1994. "EØS-avtalen er den største og mest sammensatte folkerettslige avtalen Norge noen gang har inngått, og gjennom snart tjue år har den vist seg å ha betydning på de fleste samfunnsområder i Norge – direkte og indirekte, synlig og mindre synlig."
Selv om EØS-avtalen er den største og viktigste avtalen Norge har med EU, er det en rekke andre avtaler som regulerer Norges forhold til EU. Av disse er Schengen-avtalen den mest betydningsfulle og mest kjente. Men til sammen har Norge 74 store og små avtaler med EU innenfor en lang rekke politiske områder.
Det finnes blant annet avtaler om politisamarbeid, om deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, om programsamarbeid om forskning, utdanning og regionalt samarbeid og avtaler innenfor fiskeri- og landbrukssektoren. (NOU 2012: 2, punkt 3.1)
Påvirkning i Norge
En ting er påvirkningen disse avtalene har på samarbeidsområder med EU-landene, en annen ting er at avtalene med EU også påvirker interne forhold i Norge.
"Avtalene har betydning på de fleste samfunnsområder - økonomi, næringsliv, arbeidsliv, velferd, helse, distriktspolitikk, energi, miljø, klima, samferdsel, forskning, utdanning, mat, landbruk, fisk, alkohol, likestilling, forbrukervern, sivil beredskap, grensekontroll, innvandring, politisamarbeid, sikkerhets- og forsvarspolitikk, og mye annet." (NOU 212: 2, punkt 1.1)
Deler av teksten er hentet fra NOU 2012: 2, men er bearbeidet og tilrettelagt av NDLA. Der det er direkte sitater, er det markert med en fotnote eller referanse i parentes.