Sametinget
Konkret betyr det at de arbeider med samiske spørsmål innenfor så ulike felt som språk, kunst og kulturliv, opplæring, næringsvirksomhet, helse- og sosialsaker, miljø, areal- og kulturvern og land- og ressursrettigheter.
De er i tillegg engasjert i internasjonale spørsmål om urfolks rettigheter og livsbetingelser. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og møtes fire ganger i året. Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering og står for den daglige virksomheten. Lederen for Sametingsrådet er sametingspresidenten, som blir utpekt av Sametinget. Presidenten velger selv hvem som skal være medlemmer i Sametingsrådet.
Representantene til Sametinget blir valgt fra valgkretser over hele landet. Det skal velges 39 representanter til Sametinget, og valget foregår i en rekke kommuner over hele landet. Det er sju valgkretser. De fleste av disse kretsene ligger i Nord-Norge, og så er det en sørsamisk valgkrets i de sørlige delene av Nordland, i trøndelagsfylkene og i de nordlige delene av Hedmark. Valgkretsen Sør-Norge omfatter resten av fylkene i Norge. Her kan man stemme i kommuner som Lørenskog, Bergen, Drammen og Oslo.[1]
Valget er basert på forholdstallsvalg. Det vil si at mandatene til Sametinget blir fordelt mellom valglistene ut fra stemmetallet for de ulike listene. Dette er samme ordning som vi har ved stortingsvalget.
Det viktigste for å kunne stemme ved sametingsvalget er at man står oppført i Sametingets valgmanntall. Man må søke om å bli innført i valgmanntallet hvis man ikke var registrert der før 2001. Samer med norsk statsborgerskap, og som fyller 18 år i løpet av valgåret, har stemmerett. Det samme har svenske og finske samer hvis de er registret i folkeregisteret i Norge per 1. juli i valgåret. Også samer som ikke er nordiske statsborgere, men som har vært registrert i folkeregisteret i Norge de siste tre årene, kan stemme. Men alle må være innført i valgmanntallet.
Per 1. juli 2013 er det nærmere 15 000 stemmerettsberettigede ved sametingsvalget.
Man kan stemme på de partiene og listene som er godkjente i de ulike valgkretsene. Flere av partiene kjenner vi fra politikken ellers, for eksempel Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Men det er også andre som stiller lister, med programmer som er mer spesifikke for samisk politikk. Det gjelder blant annet Norske Samers Riksforbund, Árja og Samefolkets parti.