Utenfor fellesskapet
Det kan være flere forskjellige årsaker til at noen faller utenfor resten av samfunnet. For noen handler dette om manglende deltakelse i utdanning eller arbeid. Andre kan falle utenfor på grunn av språklige utfordringer eller annerledes kultur enn majoriteten. Sykdom og funksjonshemming kan også være årsaker til utenforskap. Utenforskap har sterk sammenheng med sosiale forskjeller.
Utenforskap er ikke det samme som å være ensom. Store norske leksikon beskriver det slik: "Mens ensomhet beskriver den individuelle opplevelsen av å mangle og savne sosiale relasjoner og tilknytning, brukes utenforskap mer strukturelt om manglende sosiale koplinger i samfunnet." (Tjora, 2019, avsn. 2)
Å stå utenfor er for de fleste ikke selvvalgt. Mange hadde heller ønsket å være en del av fellesskapet. Dette kan gjelde både integrering og inkludering av minoritetsspråklige og andre som er dårlig stilt når det gjelder inntekt. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier kan oppleve en følelse av utenforskap.
Noen kan også velge å stå utenfor og ta avstand til normene som finnes i fellesskapet. Ved å lage sine egne regler markerer de motstand mot det etablerte. Hvis det skjer med grupper av mennesker, kan det oppstå parallelle samfunn.
Hva er konsekvensene av utenforskap?
Det å stå utenfor kan få konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. For ungdom som vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn, kan utenforskap forsterkes av at man ikke har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter eller andre arrangementer og aktiviteter som koster penger. Dette påvirker livskvaliteten. Ungdom med denne bakgrunnen er av de som statistisk sett oftere dropper ut av skole og utdanning.
Både levekårsproblemer og andre vanskelige sosiale forhold er nært forbundet med den registrerte ungdomskriminaliteten. Er man utenfor på grunn av sosiale forhold, kan det også lede til kriminalitet. Dette blir ofte en dårlig sirkel hvor utenforskap leder til lovbrudd, som igjen fører til at utenforskapet blir bekreftet. Statistikk og forskning viser at jo mer alvorlige lovbrudd man begår som ungdom, jo større sannsynlighet er det for at man samtidig har levekårsproblemer.
For en del som faller utenfor fellesskapet, kan også radikalisering og ekstremisme bli konsekvensen. Radikalisering handler om en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold og/eller voldstrusler for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Det er selvsagt flere forskjellige faktorer som leder til radikalisering, men blant sosiale faktorer finner vi opplevd utenforskap, rasisme, stigmatisering og urettferdighet. For dem det gjelder, kan dette være en måte å gjøre seg synlig på. Forskning viser at mening, tilhørighet og samhold er viktig i ekstreme grupper. Når det gjelder radikalisering, har det de siste årene vært noen som har reist ut som fremmedkrigere. Dette er først og fremst unge menn, selv om det også er noen unge kvinner blant disse.
Litteraturliste
- Utveier.no (2017, 19. oktober): Hvem er sårbare for radikalisering? Hentet fra https://utveier.no/aktuelt/hvem-er-sarbare-for-radikalisering/
- Plattform.no (u.å.): Kort innføring: Radikalisering. Hentet fra https://www.plattform.no/radikalisering/
- Tjora, A. (2019, 22. august): Utenforskap. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/utenforskap