Forklaringer til grammatikk til leksjon 3

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Ole Fossgård

Som nevnt tidligere, kan også spørreord fungere som attributt, som i f.eks.:

Siden

什么

shénme kan stå rett foran et nomen for å spørre om en spesifisering av det nomenet, har vi i dette tilfellet

样

yàng – «form»; «type», som sammen med

什么

shénme opptrer som attributt i nominalfrasen

什么样的地方

shénmeyàng de dìfang. Sammenlign:

什么样 shénmeyàng opptrer altså her som attributt til kjernen 地方 dìfang, selv om 什么样 shénmeyang i seg selv også er en attributt-og-kjerne-konstruksjon. Dette illustrerer godt viktigheten av å lære seg å gjenkjenne de ulike grunnleggende konstruksjonene vi har på kinesisk, fordi de går igjen på ulike nivåer i ulike uttrykk på kinesisk hele tiden. Konstruksjonene følger de samme prinsippene, men fungerer forskjellig i forhold til andre konstruksjoner avhengig av kontekst og setningstype.

Vi har tidligere beskrevet såkalte postposisjoner: enstavelses lokaliseringsord som 上 shàng og 下 xià, som kommer etter nomen og indikerer en spesifikk posisjon. Slike ord kan utvides med de generiske 边 biān, 面 miàn eller 头 tóu for å danne tostavelses stedsord (uttales da som oftest med nøytral tone). Disse stedsordene fungerer ofte som subjekt i setninger (og kan, men trenger ikke, ha 在 zài foran seg). Setningen over betyr derfor: «På toppen (av et gitt sted) kan man se hele Shanghai.» (Eksempelet er en forenkling av setningen i dialogen.)

一点（儿）…也 / 都（不 / 没）… yìdǎn(r) … yě/dōu (bù/méi) ..., er nok et fast mønster hvor man kan plotte inn ulike elementer for å uttrykke betydningen «ikke i det hele tatt». Sammenlign:

我一点也不怕。 / 我一点都不怕。 – «Jeg er ikke redd i det hele tatt.»
Wǒ yìdǎn yě bú pà. / Wǒ yìdiǎn dōu bú pà.

我一点儿钱都没有。 – «Jeg har overhodet ingen penger.»
Wǒ yìdiǎnr qián dōu méi yǒu.

Her ser man at et nomen kan komme etter 一点 yìdiǎn hvis man vil uttrykke spesifikt hva det er man ikke «har noe som helst av». Nektingsadverbet 没 méi brukes naturlig nok her fordi man bruker verbet 有 yǒu.

Flere eksempler:

我一点儿也不喜欢他。 – «Jeg liker ham ikke i det hele tatt.»
Wǒ yìdiǎnr yě bù xǐhuan tā.

这个电影我一点也不喜欢。 – «Jeg liker overhodet ikke denne filmen.»
Zhè ge diànyǐng wǒ yìdiǎn yě bù xǐhuan.

我对美国电影一点儿兴趣都没有。 – «Jeg har null interesse for amerikansk film.»
Wǒ duì Měiguó diànyǐng yìdiǎnr xìngqù dōu méi yǒu.

呢 ne forekommer av og til i setninger hvor det allerede er et spørreord til stede, i dette tilfellet 什么 shénme. I slike tilfeller uttrykker 呢 ne en antydning av utålmodighet eller undring, omtrent som «Hva skal vi finne på i kveld da?». Uten 呢 ne er spørsmålet nøytralt: «Hva gjør vi i kveld?»

Her ser vi bruken av postposisjonen 上 shàng i betydningen «i». De fleste nomen på kinesisk kan ikke uten videre fungere som stedsord (dvs. et nomen man kan sette 在 zài – «på» foran). Uttrykk som «i heisen» og «på trappene» blir på kinesisk:

在电梯里 zài diàntī li (man kan ikke si *在电梯 *zài diàntī)
在台阶上 zài táijiē shàng (man kan ikke si *在台阶 *zài táijiē)

Vanligvis er det kun ord som logisk assosieres med en bygning, som kan brukes uten postposisjoner, for eksempel:

在图书馆 zài túshuguǎn – «på/i biblioteket»
在学校 zài xuéxiào – «på skolen»
在机场 zài jīchǎng – «på flyplassen»

Både 上 shàng og 里 lǐ kan brukes til å uttrykke «i», og som regel avgjør det idiomatiske hva som brukes hvor.

一边 yìbiān + verb 1 + 一边 yìbiān + verb 2 er et fast mønster som brukes til å uttrykke to handlinger som utføres samtidig. I setningen over skal de sitte i taxien mens de ser på hva som skjer ute. Som regel kommer hovedhandlingen først, og verb 2 er det som blir gjort samtidig med denne. Eksempler:

他喜欢一边看书一边听音乐。 – «Han liker å høre på musikk mens han leser.»
Tā xǐhuan yìbiān kànshū yìbiān tīng yīnyuè.

爸爸常常一边看报纸一边喝咖啡。 – «Pappa drikker ofte kaffe når han leser avisen.»
Bàba chángcháng yìbiān kàn bàozhǐ yìbiān hē kāfēi.

你不要一边吃饭一边说话，不礼貌！ – «Ikke snakk og spis samtidig. Det er uhøflig!»
Nǐ bú yào yìbiān chīfàn yìbiān shuōhuà, bù lǐmào!