Det er mange behov vi trenger å dekke for å få god helse. Vi mennesker trenger å få tilfredsstilt både de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behovene for å ha det bra.
Fysiske behov
De fysiske behovene må tilfredsstilles for at vi skal leve. Måten vi dekker disse, påvirker helsa vår.
Ernæring, mat og drikke
Vi trenger mat og drikke for å leve, og å spise sunt og variert bidrar positivt for helsa. Ernæring og kosthold har betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Det kostholdet vi har tidlig i livet, påvirker også helsa vår som voksen og som eldre. Et godt kosthold kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.
Usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Et sunt kosthold som gir energi til å gjennomføre de daglige gjøremålene, er nødvendig for alle, både barn, voksne og eldre. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk og sjømat og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Når du skal arbeide med mennesker, er det nødvendig at du kjenner til Helsedirektoratets kostråd og bruker disse for å sikre andre nødvendig ernæring.
Søvn og hvile
Vi trenger søvn for å fungere godt i hverdagen. Behovet for søvn er individuelt. Anbefalt søvnmengde for voksne er 7–9 timer hver natt, mens hos tenåringer (mellom 14 og17 år) er anbefalt søvnmengde 8–10 timer hver natt. Hos barn er anbefalt søvnmengde høyere.
Vi kan si at kroppen og hjernen reparerer seg selv når vi sover. Vi bearbeider dagens opplevelser. Søvn er nødvendig for at kroppen og hjernen skal fungere godt, og det kan bidra til å styrke immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. Søvn gir hjernen hvile og påvirker evnen vår til å regulere og gjenkjenne følelser. I tillegg påvirker søvn læring, hukommelse og konsentrasjon.
Fysisk aktivitet
Alle, både barn, voksne og eldre, bør være i fysisk aktivitet daglig. Fysisk aktivitet gir mer energi og reduserer stress. Det gir bedre humør og søvn og kan forebygge enkelte psykiske plager. Fysisk aktivitet blir ofte brukt som forebygging og del av behandlingen av ulike lidelser.
I mai 2022 kom Helsedirektoratet med nye anbefalinger om fysisk aktivitet, med mer nyanserte råd for barn, voksne og eldre. I arbeid med mennesker må du kjenne til disse rådene. Når du planlegger og gjennomfører aktiviteter for å fremme god helse hos andre, må du sørge for at aktivitetene ligger så tett opp til disse anbefalingene som mulig.
Personlig hygiene og eliminasjon
For å forebygge infeksjoner og styrke kroppens motstandskraft må vi ivareta vår personlig hygiene. Vi har også behov for å kvitte oss med avfallsstoffer. Dette gjør vi gjennom urinering, eliminasjon og svette.
God hygiene kan bidra til at vi unngår smitte og sykdom, og det fremmer velvære og god helse. I ulike faser i livet kan mennesker ha behov for hjelp, støtte eller veiledning til å vaske og stelle hele kroppen, inkludert det å pusse tenner. I tillegg kan man i ulike faser ha behov for hjelp, støtte og veiledning til eliminasjon.
Når vi skal ivareta andres behov for personlig hygiene og eliminasjon, er det nødvendig at vi planlegger og gjennomfører arbeidet slik at vi ivaretar den andres verdighet uansett alder og funksjonsnivå.
Trygge fysiske omgivelser
For å unngå skade er det nødvendig med trygge omgivelser, der alle kan oppleve ro og selvstendighet. Vi må sikre omgivelsene slik at vi kan unngå skade hos alle mennesker, også de med nedsatt funksjonsevne.
Psykiske behov
Psykiske behov er behovene som må dekkes for at vi skal føle oss vel og ha det bra med oss selv. Hvordan disse behovene tilfredsstilles, påvirker hvordan vi tenker og føler både om oss selv og om andre, og hvordan vi tenker om oss selv i møte med andre. I tillegg har dette sammenheng med hvordan vi møter og takler utfordringer i hverdagen. Måten vi dekker de psykiske behovene på, påvirker dermed helsa vår.
I de psykiske behovene inngår også det å ha gode relasjoner til andre mennesker og oppleve selvstendighet og mestring. Vi har behov for å kunne utnytte ressursene våre og mestre vårt eget liv. Når de psykiske behovene dekkes, vil vi oppleve å være tilfredse og fornøyde. Vi får en "grunnro", der pulsen er lav, og vi puster rolig, uten stress.
Trygghet
Vi har behov for gode og trygge relasjoner hvor vi opplever kjærlighet fra et annet menneske og kan uttrykke tankene og følelsene våre fritt og åpent. Vi har behov for at andre skal like oss akkurat slik vi er, og at de vil oss vel.
Et trygt miljø er der vi møtes med anerkjennelse, respekt og tillit. Det skaper trygghet når vi kjenner at vi blir sett, bekreftet og tatt hånd om når vi har det vanskelig. Vi kjenner at noen vi setter pris på, liker og er glad i oss. Tanker og følelser reguleres best i omgivelser som er trygge, forutsigbare og anerkjennende.
I arbeid med mennesker må du jobbe for å skape gode relasjoner til de du møter, slik at de opplever at det er trygt og godt å være sammen med deg.
Positivt selvbilde
Vi har alle et grunnleggende behov for å bli sett og lyttet til slik at vi føler oss bekreftet og verdifulle. Å utvikle et godt selvbilde og god selvfølelse handler om å akseptere seg selv slik du er, med dine mangler. For å utvikle et godt selvbilde trenger vi å bli sett og få bekreftet at vi er gode nok akkurat slik vi er. Kjærlighet, anerkjennelse, respekt og tillit bidrar til at vi tenker positivt om oss selv, og til å gi et trygt og stabilt selvbilde.
Selvtillit er nært knyttet til selvbilde. Det handler om troen på egne evner. Et positivt selvbilde kan også påvirke selvtilliten vår slik at vi tør å utforske og prøve noe nytt, selv om vi vet at vi kan feile.
Når du skal jobbe med mennesker, skal du bidra til å styrke andres selvbilde. Vis at du liker dem akkurat slik de er, slik at de føler seg verdifulle. Hjelp dem med å fokusere på det som er bra, og gi positiv respons.
Selvbestemmelse (autonomi)
Alle mennesker har behov for å handle, tenke og bestemme selv. Vi ønsker å mestre og klare oss selv og være selvstendige. Frihet til å velge selv og gjøre ting på sin egen måte, og å klare det, fremmer motivasjon og læring.
I arbeid med mennesker må du tilrettelegge slik at den enkelte har frihet til å ta egne valg. Du må tilpasse hjelp og støtte til alder, evner og funksjonsnivå på en slik måte at de du skal hjelpe, opplever selvbestemmelse og mestring og kan fungere godt ut fra sine forutsetninger. Det bidrar til å øke selvtilliten deres.
Meningsfylte aktiviteter eller arbeid
Vi har behov for å kunne utnytte ressursene våre og mestre vårt eget liv. Vi trenger å gjøre noe som vi selv eller andre har glede eller nytte av. Aktiviteter der vi kan være kreative, gir oss mulighet til utvikling og kan lære oss nye ting. Vi kan også oppleve glede og stolthet over egen mestring og utvikling gjennom slike aktiviteter.
Alle trenger å engasjere seg i noe slik at hjernen utfordres og holdes aktiv. Når vi skal tilrettelegge for andre, er det lurt å bygge på interessene til den enkelte og skape nysgjerrighet for nye ting å gjøre og lære.
Humor og glede
Vi trenger humor og glede i hverdagen. Det å tøyse og le frigir krefter, skaper energi og fremmer kreativitet. Det kan også gi oss lyst til å jobbe mer slik at vi lære bedre.
Humor og latter skaper kontakt og samhørighet og bidrar dermed til et bedre forhold mellom mennesker. Samtidig gir humor og latter gode følelser, demper stress, forebygger sykdommer som for eksempel depresjon, styrker immunforsvaret, øker smerteterskelen og forebygger tidlig død.
Sosiale behov
Vi er sosiale helt fra fødselen av. Vi har behov for å føle tilhørighet, ha gode relasjoner til andre og bety noe for andre. Vi har også behov for å oppleve at vi er en del av et fellesskap der vi opplever nærhet og kjærlighet og får anerkjennelse, respekt og bekreftelse på oss selv.
Gode relasjoner til andre og sosial kontakt bidrar til å senke stressnivået vårt. Det å vite at vi har støtte fra andre, bidrar til å skape ro og glede i hverdagen. Gode relasjoner kan gjøre oss bedre i stand til å takle det som er vanskelig. Når vi også kan gjøre noe for andre, bidrar det til en lykkefølelse hos oss.
Når du skal hjelpe andre med å tilrettelegge for de sosiale behovene, trenger du kunnskap om deres livssituasjon og behov for sosial kontakt.
Åndelige og eksistensielle behov
Hva er viktig for oss? Det handler om at vi har behov for å finne ut hva som er viktig for oss selv, slik som forholdet til oss selv, familie, venner, arbeid, ting, naturen, kunst og kultur, etikk og moral og selv livet.
Vi har behov for å søke etter en sammenheng i livet og å prøve å forstå hva det er å være et menneske. Det handler om hva som er viktig og mest verdifullt for oss, og hva som gir mening i livet. Det handler også om å søke etter svar på spørsmål om lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot.
Noen har behov for å forankre sine svar og holdepunkter i religion og livssyn. Det innebærer en tro eller søken mot en høyere makt eller noe utenfor vår erfaringsverden, noe som oppfattes hellig, altså et religiøst livssyn. Det er også mange som forankrer slike spørsmål i et ikke-religiøst livssyn.
For oss mennesker er det betydningsfullt å bli hørt og forstått på dette. I arbeid med mennesker må vi derfor ha kunnskap om og vise respekt for andre menneskers åndelige og eksistensielle behov. Vi må forstå at behovene er individuelle og varierer ut fra blant annet kultur, tro og personlige ønsker.
Utfordringer til deg
Hva er de grunnleggende behovene til et menneske?
Hvordan ivaretar du dine egne grunnleggende behov?
Hvordan kan du som fagarbeider hjelpe et annet menneske med å ivareta de grunnleggende behovene?
Kilder
Helsedirektoratet. (2017, september). Sov godt – Gode råd for bedre søvn. [Brosjyre]. https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/sov-godt-gode-rad-for-bedre-sovn/Sov%20godt%20%E2%80%93%20Gode%20r%C3%A5d%20for%20bedre%20s%C3%B8vn%20brosjyre.pdf
Helsedirektoratet. (2019, 14. oktober). 2.6. Åndelige og eksistensielle utfordringer. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/kjennetegn-og-utfordringer-ved-palliasjon/%C3%85ndelige-og-eksistensielle-utfordringer#Retningslinjerfor%C3%A5ndeligomsorg
Helsedirektoratet. (2021, desember). Utviklingen i norsk kosthold (IS-3020). https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202021%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf
Helsedirektoratet. (2022, 9. mai). Nye råd om fysisk aktivitet og stillesitting – hvert eneste minutt teller. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/nye-rad-om-fysisk-aktivitet-og-stillesitting--hvert-eneste-minutt-teller
Psykologisk. (2020, 31. januar). Derfor er humor gull verdt på jobb. https://psykologisk.no/2020/01/derfor-er-humor-gull-verdt-pa-arbeidsplassen/