Skjelettet

Skjelettet vårt består av omtrent 206 enkeltknokler med ulik form og størrelse avhengig av hvilken funksjon de har i kroppen. De kan være lange, korte, flate eller uregelmessige. Knoklene er bygd opp av materialer som gjør skjelettet sterkt, slik at det tåler belastning, men uten at det blir for tungt.

I tillegg til oppgavene med å holde kroppen oppreist, beskytte indre organer og bidra til bevegelse, er skjelettet også et lager for mineralene kalsium og fosfat som kan avgis dersom det er mangel på disse andre steder i kroppen. I beinmargen inne i knoklene foregår produksjon av blodceller.

Knoklene er bygd opp av beinvev som består av beinceller, proteinfibre, mineraler og vann. Proteinfibrene ligger mellom beincellene, og disse er dekket av kalk (kalsiumfosfat) som gjør skjelettet solid og sterkt.

Det er to typer beinceller i skjelettet: osteoblaster som bygger opp beinvev, og osteoklaster som bryter ned beinvev. Samspillet mellom disse to typene beinceller er avhengig av at knoklene utsettes for fysisk belastning for å styrke skjelettet. Dersom dette samspillet ikke fungerer som det skal, vil beinmassen reduseres mer enn normalt for alderen din, og da oppstår det en tilstand som kalles beinskjørhet (osteoporose).

Knoklene deles inn i tre hovedtyper:

• rørknokler i armer, bein og kragebein

• flate knokler i hodeskallen, ribbein, brystbein og bekken

• uregelmessige knokler i ryggsøylen, hender og føtter

Knoklenes fasong og størrelse varierer altså, men oppbygningen er nokså lik. Det ytterste laget av kompakt bein varierer i tykkelse avhengig av hvor mye belastning det skal tåle. Utenpå ligger beinhinna som inneholder nerver og blodkar, og i tillegg er feste for sener og muskler.

Inni knokkelen er beinvevet svampaktig (spongiøst), og her finnes blodårer og beinmarg. Den gule beinmargen er fettvev som tetter hulrommene i knoklene, mens den røde beinmargen i de store rørknoklene er der produksjonen av nye blodceller skjer. Stamcellene i den røde beinmargen er opphavet til alle typer blodceller, både røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter).

Vekst og utvikling i knokler

De fleste av knoklene i armer og bein er rørknokler. Vekst og utvikling i skjelettet reguleres av veksthormoner fra hypofysen, og det foregår ved at epifyseskivene av brusk i enden av knoklene danner nytt bein slik at knokkelen vokser i lengde. Knoklenes vekst i tykkelse skjer i beinhinna. Når produksjonen av veksthormoner reduseres i 20-årsalderen, blir epifyseskivene til bein, og høydeveksten vår er ferdig.

Leddene er den bevegelig forbindelsen mellom knoklene som gjør det mulig å bevege kroppen. Fordi leddene har ulik fasong, er bevegeligheten forskjellig, og vi skiller mellom ekte og uekte ledd.

Ekte ledd

Hengselledd, som i fingre, albuer og knær, kan kun beveges fram og tilbake, mens kuleledd, som skulderledd og hofteledd, kan beveges i flere retninger.

Ekte ledd er bevegelige fordi knoklene er kledd med brusk som smøres med en oljeliknende væske, synovialvæske. Denne væsken dannes av synnovialhinna som er festet langs kanten av brusken, og utenpå ligger en leddkapsel av bindevev som holder leddet sammen og begrenser bevegeligheten. Noen steder er leddene forsterket med leddbånd (ligamenter) av fast bindevev for å tåle høy belastning. Enkelte ledd har i tillegg en ekstra ring eller leddskive av brusk, slik som meniskene i kneleddet.

Uekte ledd

Forbindelser av brusk og bindevev som binder knokler sammen, kalles uekte ledd, og i disse leddene er det liten eller ingen bevegelighet. Uekte ledd finnes på steder i kroppen hvor det må være stabilt mellom knoklene, for eksempel mellom knoklene i hodeskallen, mellom underlivsbeina foran i bekkenet og mellom leggbeinet (fibula) og skinnebeinet (tibia) i ankelen. Ved fødselen er sammenføyningene mellom knoklene i hodeskallen myke og bevegelige for at barnet skal kunne passere gjennom fødselskanalen. Disse myke områdene, som kalles fontaneller, er følbare på hodet til spedbarn, men lukker seg i to–treårsalderen.

Ryggsøylen er bygd opp av 24 knokler som kalles ryggvirvler. De aller fleste virvlene i ryggsøylen er bygd opp med et virvellegeme, en bue, en ryggtagg og to tverrtagger. Mellom buen og virvellegemet er et hulrom, og når alle ryggvirvlene er plassert oppå hverandre, blir dette til en kanal som ryggmargen går gjennom.

Virvellegemene i ryggsøylen er forbundet med mellomvirvelskiver av brusk, og hver av disse skivene er et uekte ledd.