Hopp til innhold

Fagstoff

Filmhistoriske referanser i Pulp Fiction

Referanse til populærkultur, intertekstualitet og metaperspektiv er typisk for postmodernistisk film. Et metaperspektiv er et overordnet perspektiv som oppstår når man tar et skritt tilbake og ser på seg selv utenfra.
Mia i Cadilacsete i Pulp Fiction

Intertekstualitet

På nittitallet utviklet regissørene Quentin Tarantino, Roberto Rodriges, David Lynch og til dels Oliver Stone en ny visuell stil der henvisning til tidligere filmhistoriske perioder stod sentralt. Innenfor postmodernismen omtales det ofte som intertekstualitet. Det betyr at en medietekst kun kan forstås i lys av de medietekstene den refererer til.

Referanser til filmhistoriske epoker

Film noir er kanskje den mest siterte filmepoken i Pulp Fiction. Vi finner mange "mørke" scener der lyset primært kommer fra én lyskilde, for eksempel fra vinduet. Et klassisk eksempel er når Butch blir kjørt tilbake til hotellet fra boksekampen i en drosje (70:47). Her er det trange bakgater og kun lys fra siden.

Drosjesjåføren er en kvinne som har utseende som en mørk og sensuell "femme fatale". Som ofte ellers i filmen brytes de forventningene vi har til dette filmutrykket, ved at hun rett og slett bare trer ut av filmen etter kjøreturen.

Imidlertid har Mia også en del egenskaper som "femme fatale". Hun er forførende og farlig, en kvinne som fører med seg trøbbel, og som bare skal ses, ikke røres. Vincent klarer imidlertid å redde seg ut av situasjonen i første omgang, men blir senere drept.

Referanser til andre filmer

Filmen The Killers (1964), regissert av Don Siegel og basert på en bok av Ernest Hemingsway, sies å være en av referansene i Pulp Fiction. I både The Killers og Pulp Fiction er handlingen lagt til et kriminelt miljø, og begge filmene har en avdanket bokser i en sentral rolle.

Scene med skuespillerne Burt Lancaster og Ava Gardner i filmen The Killers

Når Butch i siste scene av sin historie i Pulp Fiction drar ut av byen på en motorsykkel, refereres det både til filmen Easy Rider (1969) av Dennis Hopper og til de mange westernfilmene der helten rir ut i solnedgangen på vei til friheten. Et av musikksporene er også svært westerninspirert.

En heller uvanlig referanse er bibelsitatet fra Esekiel 25, 17. Dette sitatet brukes også i den japanske actionfilmen Karate Kiba (1973) av Ikki Kajiwara.

Adrenalinsprøytescenen har likheter med en scene i Martin Scorseses dokumentarfilm The American Boy; A profile of Steven Prince (1978). I begge filmene er det en kvinne som får en adrenalinsprøyte i hjertet etter en overdose.

Referanser til populærkulturen

Restauranten der dansekonkurransen finner sted, har et nostalgisk femtitallsinteriør. Her sitter Mia og Vincent ved bordet i en Cadillac og blir servert av diverse damer som ligner Marilyn Monroe.

Tarantino dyrker B-filmen og amerikansk populærkultur. Han bruker klisjeer og arketyper fra populærkulturen, men markerer samtidig en klar distanse. Tarantino har i intervjuer uttalt at hans største forbilde er Godard. Godards film Til siste åndedrag (1960) var både en kommentar og en hyllest til den amerikanske actionfilmen.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Sissel Stokkedal.
Sist faglig oppdatert 11.01.2018

Læringsressurser

Analyser film og serier