Hopp til innhold
Fagartikkel

Dramaturgi i Pulp Fiction

Som helhet bryter filmen Pulp Fiction med det vi kaller klassisk dramaturgi. Imidlertid finner vi likhetstrekk med den klassiske dramaturgien i måten de tre historiene som filmen består av, er bygd opp på.

Karakteren Mia presenteres som en mystisk person ved hjelp av en rekke visuelle hint.

Brudd med klassisk dramaturgi

Historiene har i liten grad tydelige anslag. Men det brukes lang tid på å presentere karakterene. I historien om Mia handler de første tre minuttene om å skape mystikk rundt henne. Først leser Vincent en lapp hun har skrevet til han, deretter ser vi henne bakfra, vi ser nærbilde av hennes røde munn, og så følger nærbilde av føttene. Til slutt ser vi henne forfra i bilen til restauranten.

Vincent og Jules presenteres gjennom endeløse dialoger i biler og heiser, der de blant annet diskuterer hvordan man skal tolke det at noen gir fotmassasje (7:00–14:24). Butch presenteres først gjennom et tre minutters halvnært bilde der han sier lite. Senere får vi et tilbakeblikk på barndommen hans i scenen med klokka.

Konfliktopptrapping

Konfliktopptrappingen skjer som regel ganske sakte med til tider lange dialoger, som i sekvensen der Jules og Vincent skal hente en koffert som tilhører Marsellus. Her følger vi også en dialog om mat og hamburgere, mens det klippes mellom Jules og den forskremte Brett (14:47–18:26).

I historien med Mia er vi vitne til en forholdsvis triviell dialog ved bordet og en lang dansescene på restauranten (34:11–49:59). Idet de kommer hjem til Mia, tror vi først at konflikten vil utvikle seg til en relasjon mellom Mia og Vincent. Men konflikten tar en annen retning. Mia har tatt en overdose, og Vincent opptrer som livredder.

Klimaks

Hver av historiene har et tydelig klimaks. Eksempel:

  • Vincent blir skutt
  • Jules og Vicent henretter kofferttyvene
  • voldtektsscenen i kjelleren
  • den dramatiske adrenalinscenen

I oppbyggingen mot klimakset strekkes den fortalte tiden ut ved at det klippes fram og tilbake mellom karakterene, eller gjennom å dvele ved lange dialoger. Slik framheves spenningen i filmen.

The Bonnie Situation
(NB! Klippene er voldelige og bør derfor ikke brukes i undervisning av elever under 18 år.)

I filmens siste scene er vi tilbake til der historien startet. De to småtyvene gjør et ran på kaféen de sitter på. Mens Vincent sitter på toalettet, forsøker småtyven også å rane Jules. Gjennom en lang dialog kryssklippes det mellom aktørene. Jules får etter hvert overtaket på småtyven, som etter mange runder og bibelvers får lov til å forlate kafeen.

Som vanlig øker klipperytmen når vi nærmer oss klimaks. Da klippes det mellom langt flere nærbilder enn i andre deler av filmen, der klipperytmen til tider er svært langsom, og det er sparsomt med nærbilder.

Relatert innhold