Fortellerstruktur i Pulp Fiction

Se offisiell trailer for Pulp Fiction på Youtube.

Filmen åpner og slutter med kaféscenen der vi møter småtyvene Pumpkin og Honey Bunny. Dette er imidlertid ikke historiens første eller siste sekvens.

Fortellingen om da Jules og Jim henretter smågangstere som har falt i unåde hos Marsellus, er trolig det første som skjer i historiens tid. I filmens tid blir den framstilt i to sekvenser: "Vincent og Jules" (7:00–21:30) og " The Bonnie Situation" (1.47:28–2.07.43). I sekvensen "The Bonnie Situation" må Jules og Vincent kvitte seg med liket av fyren de tilfeldigvis skjøt i bilen, og få renset bilen for blod.

Historien om Butch er den siste fortellingen i historiens tid. Den er også formidlet i to sekvenser. I første sekvens 21:30 til 26:00 møter vi Marsellus og Butch. Sekvensen der Butch likviderer Vincent og blir fri fra Marsellus, er historiens kronologisk siste sekvens, selv om den vises ca. femti minutter før filmen slutter.

Det er ingen tydelig logikk og motivasjon i måten strukturen er utformet på. De ulike sekvensene kommer i en tilsynelatende tilfeldig rekkefølge. Dette er et brudd med vanlig fortellende film, der hendelsene i en sekvens gjerne bygger på noe som har skjedd i tidligere sekvenser. Slik ironiserer filmen over vanlig fortellerteknikk.

Den tilsynelatende tilfeldige strukturen peker mot det som kanskje er et viktig budskap i filmen. Verden er full av tilfeldigheter. Det det handler om, er å takle tilfeldighetene på en smart måte, slik Jules og Butch gjør.

Imidlertid avsluttes de to siste sekvensene i den fortalte filmens tid med at Butch og Jules forlater forbryterverden. Vincent, som velger å bli, blir selv drept, og bossen Marsellus ydmyket. Moralen blir da at det er ikke så klokt å tilhøre den kriminelle verden, på tross av at den framstilles som kul og passe tilbakelent.