Mediefortellinger, sjangre og narrativ analyse

I fjernsynets barndom på 1960-tallet var det lange pauser mellom programmene. TV-bildene var i svart-hvitt, og skjermen viste liveopptak av fisker som svømte uforstyrret rundt i et akvarium. Etter noen år ble beroligende musikk lagt til på opptaket.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: NTB scanpix

Vi kan godt kalle et slikt pauseinnslag for en multimodal medietekst. Medieteksten inneholder visuelle og auditive uttrykk som formidler en tilstand av ro og mental hvile. Men det er først når en tekst framstår som en villet framstilling av hendelser i et bestemt forløp, at vi kan kalle teksten en fortelling.

Definisjon av fortelling og mediefortelling

Medieprofessor Jostein Gripsrud definerer begrepet fortelling slik:

En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter (Gripsrud, 2002, s. 193).

Et subjekt er i filosofisk forstand det/den som erfarer eller sanser noe, eller den som utfører handlingen. Kausal betyr at det finnes en årsak–virkning-sammenheng i det som skjer. Fortellinger kan være muntlige formidlinger oss imellom. Når fortellinger er produsert med medieteknologi og formidlet i mediekanaler, kaller vi dem mediefortellinger.

I motsetning til videoopptaket av pausefisken er derfor filmen nedenfor med oteren Svenn fra NRK Skole en mediefortelling.

Narratologi er læren om fortellinger. Fortelleteorier er opptatt av sammenhengen mellom fortellingens innhold og struktur og av hvordan vi opplever og erfarer verden gjennom å utveksle historier.

Narrativ analyse er en vitenskapelig metode som blir brukt for å avdekke mening i alle slags fortellinger, både muntlige fortellinger, historiske beretninger, litterære fortellinger og mediefortellinger.

Du kan også velge å se på én eller flere innfallsvinkler ved mediefortellinger.

Utforsking av mediefortellinger

Narrativ analyse handler om å utforske tekster ved hjelp av ulike metoder og modeller. Når vi utforsker mediefortellinger, ser vi ofte på disse aspektene:

• Stemmer og fortellerposisjoner. Hvilke stemmer kommer til orde i fortellingen, og gjennom hvem sine øyne ser og forstår vi det som skjer?

• Historien (storyen). Hva handler fortellingen om?

• Karakterer og karakterutvikling. Hvordan utvikler hovedpersonene seg i møte med det som skjer?

• Handlingsgangen (plottet). Dette er måten hendelsene utvikler seg på.

• Fortellerstrategier og virkemidler. Dette er måten fortellingen er fortalt på.

• Struktur og dramaturgi. Dette er måten fortellingen er bygd opp på.

• Referanser. Hvordan fortellingen spiller på andre fortellinger eller viser til virkelighetsoppfatning, samfunnsliv og kultur i fortid og nåtid.

Når du skal analysere en mediefortelling, forholder du deg til sjangeren som mediefortellingen tilhører. Sjangeren sier noe om "kontrakten" mellom mediefortellingen og mottakeren og noe om hensikten med medieteksten. Sjangeren legger premisser for tolkningsarbeidet du gjør i en analyse.

Når vi slår på Dagsrevyen eller TV 2 Nyhetene, forventer vi å se og høre nyhetsfortellinger om aktuelle hendelser. Velger du å se en actionfilm på Netflix, har du forventninger om en fortelling med fart og spenning.

I begge tilfeller er sjangeren med på å styre forventningene til og opplevelsen av fortellingens form, innhold og troverdighet.

Fiktive og ikke-fiktive mediefortellinger

En mediefortelling kan være oppdiktet (fiksjon), men kan også være en fortelling om noe som faktisk skjer eller har skjedd (fakta). I noen fortellinger blandes fakta og fiksjon (faksjon).

Noe av den fagkunnskapen du må bruke når du skal analysere en medietekst, har du lært tidligere. Under relatert innhold nedenfor finner du en oversikt over noen viktige fagartikler som det kan være lurt å repetere.

Gripsrud, J. (2002). Mediekultur, mediesamfunn (2. utg.). Universitetsforlaget.