Kulturell kapital

Har du noen gang sett deg rundt på sosiale medier og lurt på hvorfor alle legger ut bilder av seg selv fra fjelltopper? Eller kanskje har du lagt merke til et ord eller et klesplagg som bare «de kule» bruker? Da kan det hende du har snublet over en kulturell kode som gir sosial status. Det å mestre slike kulturelle koder er å ha det vi kan kalle kulturell kapital.

I ordboka er kapital forklart som en beholdning av økonomiske goder, som penger, formue eller eiendom. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu mente at det finnes andre typer kapital i tillegg til de økonomiske. Han brukte begrepene sosial og kulturell kapital for å beskrive andre former for verdier som du kan samle opp og arve, og som gir deg mer makt i samfunnet.

• Sosial kapital handler om å få innpass i nettverk og grupper. Det er lett å tenke seg at denne typen kapital har verdi, siden det kan gi deg tilgang til posisjoner i samfunnet der du får status og penger.
• Kulturell kapital handler om å mestre de kulturelle kodene som har status i samfunn. Ofte får vi de kulturelle kodene fra foreldrene våre og er ikke bevisste på dem, selv om de former smaken vår, hva vi liker og synes er fint. Dette kan komme til uttrykk i tingene vi omgir oss med, måter vi snakker på, hvordan vi kler oss, og hvordan vi oppfører oss. Disse kodene uttrykker og definerer hvem vi er, og hvilke grupper vi tilhører.

Hvem er det som bestemmer hvilke kulturelle koder som har status, og som da gir kulturell kapital? Ifølge Bourdieu er dette knyttet til makt. Det er de som har mest makt og status i samfunnet, eliten, som definerer den gode smaken, og dette blir brukt for å legitimere makten de har. Lavere sosiale klassers kultur blir definert som lavkultur, og elitens kultur blir den som verdsettes som høykultur.

Et viktig poeng med å ha kulturell kapital er å beherske kulturelle koder som gjør at du skiller deg fra dem med lavere status. Dette gjør at du kan være rik og likevel oppleve at du ikke får innpass hos overklassen, dersom du ikke har kulturell kapital.

Kulturell kapital er makt

Bourdieu mente at kulturell kapital er en måte å utøve makt på. Vi har ulik tilgang til kulturelle ressurser, fordi vi lærer de kulturelle kodene i det sosiale miljøet vi vokser opp i. De kodene som eliten lærer sine barn, er ofte de samme som blir verdsatt i utdanningssystemet. Derfor er det barna av eliten som gjør det best i utdanningssystemet og får de beste jobbene. På denne måten sikrer de at den kulturelle kapitalen reproduseres. Forskning viser at skoleresultater henger tett sammen med foreldrenes klassebakgrunn, også her i Norge (Ekren, 2014).

Bourdieu kom fra Frankrike, som i mye større grad enn Norge er et klassedelt samfunn. På grunn av dette er det diskusjon om hvorvidt Bourdieus teorier kan brukes på norske forhold.

I tillegg er likhet og toleranse viktige verdier i det norske samfunnet. Derfor er det ikke vanlig å snakke åpent om høykultur og lavkultur, eller å si at opera er en mer høyverdig kulturform enn for eksempel dansebandmusikk.

Mat og kulturell kapital

På andre områder er nordmenn mer villige til å skille mellom god og dårlig smak, for eksempel når det gjelder mat og interiør.

Frossenmat er et eksempel på hvordan mat kan signalisere status og gi kulturell kapital. Før var det bare de rikeste som hadde råd til å ha fryser i huset, og da var frossenmat sett på som noe glamorøst. I dag er det ingen som vil skryte av at de spiser frossenpizza til middag, men mange deler bilder av enkelte typer mat på sosiale medier, noe som kan bety at det er et uttrykk for status og identitet.

Et eksempel er hvordan kortreist og egendyrket mat har gått fra å signalisere lav inntekt til å signalisere høy kulturell kapital. Besteforeldrene dine dyrket kanskje poteter for å spe på matbudsjettet. I dag er det igjen blitt vanlig med kjøkkenhager, men i dag handler det ikke om dårlig økonomi. Det er stas å dele bilder av hjemmedyrket mat på sosiale medier. Finner du mange bilder av bestemors potetåker i familiealbumet?

I dagens samfunn er kunnskap mye lettere tilgjengelig enn det noen gang har vært, og det gjør det også lettere å tilegne seg kulturelle koder som før var forbeholdt eliten. Designerklær blir nå solgt billig på «outlets», og de av oss som er kreative, kan kopiere eksklusive interiørtrender uten at det behøver å koste så mye. Stadig flere i Norge tar masterutdanning, og retten til videregående utdanning gjelder alle. Finnes det fortsatt kulturelle koder som er eksklusive nok til at eliten får ha dem i fred?

Forskjellene øker

Selv om klasseskillene i Norge ikke er så store som i mange andre land, er forskjellene økende også her hjemme. I Oslo er klasseskillet mellom øst og vest spesielt tydelig, for eksempel er forventet levealder opptil sju år høyere i bydelene i vest (Kvittingen, 2017). Er kulturell kapital med på å forsterke klasseforskjellene? I artikkelen "Mer ulikhet enn i London" i Klassekampen bruker ett av intervjuobjektene nettopp dette som forklaring:

– Jeg tenker det har med kultur og kosthold å gjøre. Her har vi kort vei til marka og bruker den mye. De har ikke den samme kulturen på Sagene, sier Refsum.

(Brandvold, 2017)

Det er forskjell på majoritet og minoritet når det gjelder tilgang til kulturell kapital. Minoritetsgrupper må lære seg majoritetens kulturelle koder. Disse kodene er ikke tilgjengelige for minoriteter som ikke mestrer majoritetsspråket, noe som også er nøkkelen til utdanning og deltakelse i samfunnet. Hvordan kan minoriteter vinne i et samfunn som kun verdsetter majoritetens kulturelle kapital? Minoritetsgrupper har svart på denne utfordringen med å skape nye kulturelle koder, og dermed en ny form for kulturell kapital.

Hiphop-kulturen er et eksempel på dette. Denne kulturen oppstod i minoritetsgrupper i amerikanske storbyer, der fattigdom og lav utdanning var vanlig. Denne kulturen smeltet kulturell arv sammen med helt nye kulturelle uttrykk og dannet egne koder for kulturell kapital.

En ny kulturell form kan også låne fra eksisterende kulturelle former for å legitimere den. Et eksempel på dette er når rappere viser til luksusforbruk i tekster og musikkvideoer. Dette var en enkel måte å signalisere status på, gjennom å vise at de hadde penger til et slikt forbruk. I dag har hiphop-kulturen en egen status, og vi ser at luksus-motemerkene låner fra den igjen.

Brandvold, Å. (29. juni 2017). "Mer ulikhet enn i London". I Klassekampen. Hentet 12. november 2020 fra: https://arkiv.klassekampen.no/article/20170629/ARTICLE/170629959

Ekren, R. (2014, 5). "Sosial reproduksjon av utdanning?". I Samfunnsspeilet, s. 20–24.

Gallagher, J. (22. april 2019). "These are the fashion brands rappers namedrop the most". I Wall Street Journal. Hentet 22. april 2020 fra: https://www.wsj.com/articles/these-are-the-fashion-brands-rappers-namedrop-the-most-11555943601

Halvorsen, P. (26. april 2016). "På sporet av kulturell makt i nyrike Norge". I Sosiologen. Hentet 10. november 2020 fra: https://sosiologen.no/debatt-og-kronikk/arrangement/kulturell-kapital-nyrike-norge

Hestholm, M. (7. mai 2017). "Høg kultur – låg status". På NRK.no. Hentet 6. november 2020 fra https://www.nrk.no/kultur/xl/hog-kultur-_-lag-status-1.13471279

Bokmålsordboka (u.å.). "kapital". Hentet 12. november fra: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kapital&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge

Kvittingen, I. (23. mai 2017). "Flere dør av kreft på østkanten enn på vestkanten i Oslo". På Forskning.no. Hentet 12. november 2020 fra: https://forskning.no/sosiologi-demografi-forebyggende-helse/flere-dor-av-kreft-pa-ostkanten-enn-pa-vestkanten-i-oslo/345720

Raabe, T.S. (5. april 2017). "Kultur, kapital og klasse". I Stoff. Hentet 10. november 2020 fra: https://www.stoffmagasin.no/2017/04/05/kultur-kapital-og-klasse/

Turner, M. (2019, 3). "Hip Hop as Cultural Capital: Remixing Bourdieu's Theory to Affirm Cultural Wealth". I Language, Literature, and Interdisciplinary Studies, s. 85–100.