En dynamisk kulturforståelse innebærer at kultur og kulturell identitet er sammensatt, komplekst og stadig i endring. Men det betyr ikke at vi fritt kan velge vår egen kulturelle tilhørighet og identitet. Det er noe som begrenser oss.
Hvordan tolker andre deg?
Identitet og kulturell tilhørighet blir skapt i samspillet med andre. Du påvirkes av andres fortolkning av din identitet og tilhørighet, og disse fortolkningene blir ofte styrt av ytre tegn, som hudfarge og klær. Noen av de ytre tegnene kan vi styre selv, mens andre tegn er utenfor vår kontroll, og blir en del av andres tolkning av hvem du er, uansett hvor lite relevante de er for din identitet.
Saqib Razaq er født og oppvokst i Norge, og beskriver her hvordan andres tolkning av han påvirket hvordan han så seg selv:
"Pakkis, spark ballen denne veien", ble det ropt av en på fotballaget. Pakkis.
Det stod stille for ham i flere sekunder. Han hadde aldri blitt kalt "pakkis" før. Plutselig ble han en annen enn gutta i den vanlige gjengen. Han følte seg mindre, usynliggjort og satt til siden. Han ble plassert og definert som noe han selv ikke var klar over. Trodde ikke det skulle være mulig? Dette var første gang han innså at han ikke var en "helt vanlig", norsk gutt.(Razaq, s.13, 2017)
Andregjøring
Når vi skaper kulturell tilhørighet og identitet, gjør vi det ofte i motsetning til noen andre, det vil si alle som ikke er som "oss". Så lenge du har innpass i fellesskapet, vil du kanskje ikke se på dette som et problem. Men hvis du ikke fyller kriteriene for å være inkludert i "vi / oss", kan det ha konsekvenser for selvoppfatningen din, og å få deg til å føle at du ikke hører til.
Andregjøring er et begrep som vi kan bruke til å forstå hvordan gruppetilhørighet kan bli til ekskludering:
Begrepet andregjøring viser til ord, handlinger og prosesser som plasserer noen individer som "de andre", som noen som ikke er en del av "vi / oss".
(Nustad, 2017)
Tenk over / diskuter
Hvordan føles det å ikke bli inkludert når noen snakker om "vi"?
Har du opplevd å bli tolket som noe annet enn den identiteten du føler deg hjemme i?
Hvem har mest makt til å definere andre?
Makt er mulighetene du har til å påvirke andre, og vi har ulik grad av påvirkningskraft på hverandre. Noen har altså mer makt enn andre i samspillet vi inngår i, og derfor vil maktforhold i samfunnet påvirke kulturell identitet og tilhørighet.
Majoritet og minoritet
Ofte er det majoriteten, flertallet, i et samfunn som får definere minoritetene og bestemme hvem som skal være en del av "vi", og hvem som er "de andre".
Hva som blir definert som minoriteter, er ofte basert på markører som hudfarge, religion, språk og kultur. En slik definisjon av "de andre" er også ofte basert på stereotyper. Dette kan skape utenforskap, og får forskjellene mellom de som blir definert som minoritet og majoritet til å virke større enn de kanskje er.
Det ukjente og fremmede er ofte kilder til frykt, og når vi forsterker forskjellene mellom "oss" og "de andre", kan de andre bli sett på som farlige. Andregjøring skaper altså frykt. Ingenting styrker et fellesskap mer enn en felles fiende, og denne mekanismen blir misbrukt av enkelte politiske bevegelser som har betegnelsen nasjonalisme.
Saqib Razaq beskriver hvordan det føles å bli plassert i kategorier av majoriteten:
Jeg vet veldig godt hvem jeg er, med alle mine identiteter, men når jeg leser
i aviser og på Facebook føler jeg meg plassert i en boks. Eller kanskje flere bokser
... Så jeg må forholde meg til de boksene som de forskjellige gruppene vil
plassere meg i. Enten jeg vil eller ikke.
(Razaq, s.13, 2017)
Tenk over / diskuter
Hva tenker du på som majoriteten i lokalsamfunnet ditt?
Hvem har makt til å definere hvem som er innafor og utafor på skolen?
Vesten mot resten: Orientalisme og post-kolonialistisk teori
Begrepet andregjøring kommer fra det engelske "othering", og oppstod for å forklare hvordan vestlige koloniland rettferdiggjorde kolonimakten de hadde, gjennom å se på menneskene i landene de la under seg som underlegne. Det kulturelle mangfoldet i kolonilandene ble redusert til en samle-betegnelse "Orienten", og adjektivet "orientalsk" ble synonymt med primitiv, underlegen og fremmed.
Dette ble også en viktig del av selvbildet til vestlige land, for hvis Orienten var underlegen og primitiv, måtte det jo bety at Vesten var overlegen og opplyst. De vestlige kolonimaktene gjorde at denne idéen ble en del av kolonienes selvforståelse. Postkolonialistisk teori peker på at koloniseringen ikke bare skjedde på det ytre planet, men også i tankene til de koloniserte, og ser på hvordan denne andregjøringen fremdeles påvirker både kolonimaktene og de koloniserte.
Tilhørighet og kreativitet er medisin mot andregjøring
Å dele inn verden i "vi" og "de andre" kan altså føre til konflikter, utenforskap og undertrykkelse, men i noen tilfeller kan andregjøringen bli en ressurs. Innvandrerungdom som bygger en identitet basert på hip-hop kulturen, kan bruke stempelet som "farlig" til å bli oppfattet mer autentisk, mer "gangsta". Noen kan også avvise hele idéen med å være innafor eller utafor, og lage et tredje rom, en tredje kultur. Slik kan andregjøring bli en kilde til kreativitet og nyskaping.
Men hvordan kan vi få en slutt på det skadelige utenforskapet? Må vi fjerne alt som er forskjellig mellom mennesker i et samfunn? De færreste vil mene at dette er en oppskrift på et godt samfunn. En bedre medisin mot andregjøring er å bygge broer mellom mennesker som er forskjellige. Når vi kommuniserer på tvers av forskjeller, kan vi begynne å forstå hverandre bedre. Vi blir ikke fremmede for hverandre, og fiendebilder forsvinner når vi skjønner at "de andre" er som "oss". Da kan vi få til et større, romsligere "vi", der alle kan føle tilhørighet.
Tenk over / diskuter
Hva slags eksempler på andregjøring av grupper kan du huske å ha sett?
Kan du tenke på andre tilfeller der andregjøring kan føre til kreativitet?
Kilder
Nustad, P. (u.d.). Vi, de andre og andregjøring. Dembra. Hentet 25. september 2020 fra https://dembra.no/no/utema/andregjoring-fordommer-og-diskriminering/?fane=om-temaet&trekk=1
Razaq, S. (2017). Et liv med brunost og tikka masala. I Minotenk, Skal liksom liksom-passet ditt bety noe (ss. 10–19). Frekk forlag.
Røthing, Å. (2016, 2. mars). Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse. Utdanningsforskning.no. https://utdanningsforskning.no/artikler/normkritiske-perspektiver-og-mangfoldskompetanse/
Said, E. W. (1978). Orientalism. Routledge & Kegan Paul.
Tone Birkeland (2017) Med vidåpen dør til forståelse av den flerkulturelle barne- og ungdomslitteraturen, Barnelitterært Forskningstidsskrift, 8:1. https://doi.org/10.1080/20007493.2017.1336312