Ungdomsgenerasjoner

Generasjoner formes av personer i samme livsfase og som møter samme livsbetingelser. En ungdomsgenerasjon er ungdom som lever på en og samme tid og som har en felles opplevelse av sentrale historiske hendelser.

Sosiolog Ivar Frønes hevder at alderen din når noe skjer, enten det er historiske hendelser eller familiebegivenheter, er avgjørende for hvordan disse hendelsene påvirker deg. Inntrykkene du får i ungdomstida oppleves ofte sterkere enn de du får som barn og voksen. Da er du opptatt av å finne din egen identitet, og er derfor gjerne mer åpen og påvirkelig.

Foreldrene dine husker andre opplevelser enn deg fra sin ungdomstid. På denne måten kan det oppstå et generasjonsskille mellom ungdom og voksne; de kan ha en ulik oppfatning av samfunnet.

Et viktig aspekt ved forskningen til Frønes er hvordan disse hendelsene påvirker en ungdomsgenerasjon når de trer inn i nye livsfaser. Ungdommene tar med seg erfaringene, verdiene og holdningene inn i voksenlivet, og det kan skape sosiale endringer i forhold til tidligere generasjoner. Det kan for eksempel gi seg utslag i en annen politikk.

Generasjonene opplever altså ulike historiske betingelser, og de forestiller seg sin framtid og sine liv på ulik måte. I samfunn som er i rask endring vil folk med forskjellig fødselsår møte ulike historiske verdener. Disse verdenene har ulike muligheter og begrensninger. Hvis forskjellene blir store, oppstår det generasjonskløfter.

En stor del av de store barnekullene som ble født i Norge mellom 1910 og ca. 1920 opplevde synkende levestandard, arbeidsledighet og økende fattigdom. Når de som unge voksne kom i lederposisjoner etter andre verdenskrig, fikk dette konsekvenser for politikken som ble ført.

I gjenreisningen av Norge som nasjon ble det lagt vekt på at unge mennesker skulle danne familie, få arbeid og eget hjem. Kjernefamilien ble et ideal, og husmoridealet førte til at mange kvinner ikke kom seg i arbeid. Denne samfunnsendringen kan vi forstå som et resultat av denne generasjonens tidlige erfaringer.

Ungdomsgenerasjonen på 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ble kjent som opprørere og utfordrere av det etablerte. Det var en økende velstand i samfunnet, og flere og flere tok høyere utdanning. Det ble en generasjonskløft mellom ungdom som var oppvokst i mellomkrigstiden og ungdommen i etterkrigsgenerasjonen.

Generasjonskløften handlet i hovedsak om kulturelle forandringer. Dette ble synlig i møbler, klær, spisevaner, verdier og holdninger. Ungdom lot gjerne håret gro, praktiserte fri kjærlighet, kvinner kastet BH-en og flere eksperimenterte med narkotiske stoffer.

Fødselskullet fra 1946 er det største i norgeshistorien og er en del av "babyboomen" etter andre verdenskrig. Det skyldes både at mange kvinner var i fødedyktig alder, og at mange hadde utsatt å få barn på grunn av krigen.

Økningen i antall barn fikk en stor betydning for hvordan ungdomsgenerasjonene ble sett på. Barna fra "babyboomen" ble en viktig faktor i studentopptøyene i 1968 og blir kalt "sekstiåtterne".

Millenniumsgenerasjonen er et begrep som brukes om generasjonen født mellom begynnelsen av 1980-årene og midten av 1990-årene. Det vil si den generasjonen som var barn og ungdommer på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet, rundt årtusenskiftet.

På grunn av globaliseringen, sosiale medier, spredningen av den vestlige kulturen og hurtige forandringer, har personer fra millenniumsgenerasjonen gjerne mer til felles med hverandre enn de har med eldre generasjoner i sitt eget land.

Snøfnuggenerasjonen er et begrep som siden 2010-årene har etablert seg internasjonalt som betegnelse på generasjonen med fødselsår fra ca. 1997 og i 2000-årene. Det er avledet av det engelske uttrykket "Special Snowflake Syndrome". Det vil si oppfatningen av at en selv, eller ofte ens barn, er et «unikt snøfnugg» og fortjener særbehandling.

Uttrykket spiller dermed på en generaliserende oppfatning av denne generasjonen er en selvsentrert og lett krenkbar generasjon med lav toleranse for andres meninger. De har blitt oppdratt av sine foreldre på en måte som har gjort dem bortskjemte og har gitt dem en overdreven oppfatning av egen unikhet og viktighet. Begrepet er omdiskutert.

En annen betegnelse på dagens generasjonen med ungdom er "generasjon prestasjon". Med det menes det at ungdommen i dag er opptatt av å prestere på alle områder i livet. Se videoen under og se om du kjenner deg igjen.

Kilder

Frønes, Ivar, Hegge, Kåre & Myklebust, Jon Olav (Red.) (1997) Livsløp: Oppvekst, generasjon og sosial endring. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Generasjon snøfnugg. (n.d.) Fra Wikipedia. Hentet 20.12.2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Generasjon_snøfnugg

Millenniumsgenerasjonen. (n.d.) Fra Wikipedia. Hentet 20.12.2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Millenniumsgenerasjonen