Tekster for ulike kommunikasjonssituasjoner

Situasjonskonteksten kan være helt avgjørende for hvordan en tekst blir oppfattet, derfor er det viktig å spørre seg hvem teksten skal snakke til, hva som er formålet med teksten, og hvor teksten skal framføres eller publiseres.

Når du stiller disse spørsmålene, blir du mer bevisst ulike faktorer som påvirker kommunikasjonen, slik at du kan tilpasse både form og innhold i tekstene dine til den konkrete kommunikasjonssituasjonen.

Når du lager muntlige tekster, som taler og presentasjoner, har du en ganske god idé om hvem publikumet eller mottakerne er. Da kan du tilpasse både formen og innholdet til mottakerne.

Skriftlige tekster som debattinnlegg og brev lever sitt eget liv etter at du har skrevet, publisert og sendt dem. Du kan likevel tenke deg ei målgruppe for teksten, samtidig som du uttrykker deg på en måte som også folk utenfor målgruppa kan forstå.

Hvordan når du best fram til mottakerne?

Når du vet hvem mottakerne eller målgruppa er, kan du gjøre valg som gjelder kanal, form og innhold. Hvilken kanal eller hvilket medium som passer best til målgruppa di, kan handle om hva slags plattformer eller tekster målgruppa er vant til å forholde seg til. På sosiale medier kan du i teorien nå ut til svært mange, men det hjelper ikke dersom målgruppa di ikke bruker plattformen du har valgt.

Det er også lurt å tilpasse språk og uttrykksformer til mottakerne ved enten å speile språket de bruker, eller å velge ord og uttrykksformer du tror vil appellere til dem. For å nå tilfeldig forbipasserende er det lurt å bruke visuelle elementer som fanger oppmerksomheten. Skal du snakke til barn, trenger du ikke å speile språket deres for å nå fram, men du vil ofte velge en vennlig tone og et forståelig språk. Her får du bruk for kunnskap om språk, identitet og sosiale faktorer.

Roller og relasjoner

Roller og relasjoner kan også påvirke kommunikasjonen i tekster. Hva er din rolle, og hvilket forhold har du til dem teksten er rettet mot? Har du makt og autoritet over dem du henvender deg til? Hvis du er konfirmantleder for ungdomsskoleelever, velger du kanskje et mindre formelt språk, men uten å banne og slurve, siden du vil bli tatt på alvor som leder og være en språklig rollemodell.

Hva slags forkunnskaper og holdninger har mottakerne?

Når det gjelder innholdet, må du vurdere hvilke forkunnskaper eller holdninger målgruppa eller mottakerne har om temaet. Forstår mottakerne alle faguttrykkene dine? Deler de verdisynet ditt? Har de tid eller tålmodighet til å høre på deg i en time?

Hva er budskapet ditt, og hva ønsker du å oppnå med teksten? Er målet å informere om noe, å overbevise eller påvirke mottakerne, eller skal du uttrykke dine egne følelser og tanker? Hva formålet er, legger noen føringer for valg av form, kanal, medium og innhold.

Tekster som informerer

Hvis målet er å informere, bør du velge en kanal eller et medium med lite støy. Med en skriftlig tekst er det lettere for mottakeren å huske informasjonen som blir gitt, men blir det for mye tekst, er det fare for at budskapet ikke blir oppfattet likevel. Språket bør være klart og tydelig, og teksten bør være oversiktlig og ryddig slik at det er lett å hente ut informasjonen du vil formidle.

Tekster som overbeviser eller påvirker

Tekster som skal overbevise, bør bruke argumentasjon og appellformer. Skal du appellere til følelser eller fornuft? Hvilke gode argumenter støtter budskapet ditt?

Noen tekster skal påvirke og være medmenneskelige, for eksempel hvis du skal inspirere ansatte i en vanskelig situasjon. Da kan det være best å formidle budskapet ansikt til ansikt heller enn i form av et brev, som kan bli upersonlig og markere avstand til de ansatte. Det er også viktig å være bevisst hvilken relasjon du har til mottakerne. Hvis for eksempel de ansatte i en bedrift ikke har tillit til lederen sin, kan det være provoserende for dem om lederen i en tale ber dem om å stå sammen og jobbe hardt.

Tekster som skal uttrykke følelser og tanker

Hvis teksten din først og fremst har en ekspressiv funksjon, der dine egne tanker og følelser står i fokus, bør du velge en uttrykksform du behersker godt. Uttrykker du deg best muntlig, skriftlig eller mer visuelt? Du bør også vurdere situasjonen nøye. Skal du uttrykke noe veldig personlig, må du velge en kanal der budskapet ditt bare når de mottakerne du ønsker å nå. Du må også være bevisst at forskjellige kulturer har forskjellige normer for hvor personlig og privat det er vanlig å uttrykke seg.

Her må du spørre deg hvor teksten skal leses eller mottas. Skal teksten publiseres på YouTube eller i en papiravis? Skal den framføres utendørs i et bråkete bymiljø, eller skal den henge på veggen i et skolebygg? Konkurrerer den om oppmerksomheten med mange andre tekster på nett? Er du den tiende taleren på programmet? Slike faktorer påvirker hvordan du får fram budskapet ditt på best mulig måte.

Kulturell kontekst

Du må også spørre deg hvilken kulturell kontekst teksten din skal forstås i. Dette handler om hva som er aksepterte måter å uttrykke seg på for mottakerne eller målgruppa. Normene for kommunikasjon varierer mellom forskjellige grupper og sammenhenger. Du kan få en pekepinn på hva som gjelder, ved å lytte til eller observere hvordan andre i denne konteksten kommuniserer.

Det er også viktig å vite at kulturelle faktorer som verdensbilde, menneskesyn og direkthet, varierer mellom kulturelle fellesskap. Hvis det er store forskjeller mellom din og mottakernes kultur, må du ta i bruk det du kan om interkulturell kommunikasjon, når du utformer teksten.